1876

Alexander Graham Bell (1847-1922) tar patent på den første telefonen og den første telefonsamtalen finner sted.

1880

Den første telefonlinjen blir åpnet i Norge.

1881

Den norske stat oppretter monopolloven over telegraflinjer og lignende anlegg. Bare private lokale anlegg var tillatt.

1892

Bell åpner tidenes lengste telefonlinje fra Chicago til New York. Det kostet 35 kroner for en fem minutters samtale.

1892

Strowger finner opp den automatiske telefonsentralen.

1899

Staten får enerett til all telefonvirksomhet. Forslag om et langlinjenett som skulle dekke hele Norge.

1915

Første samtale over radio fra Europa til Amerika.

1920

Den første automatiske telefonsentralen blir opprettet i Skien.

1922

Hele landet er bundet sammen i et telefonnett.

1932

"Telefonuret" kommer til Norge. Folk ringte og telte antall dype, lysere og spinkle slag.

1933

Telegrafvesenet bytter navn til Telegrafverket.

1933

Den røde telefonkiosken blir satt ut.

1935

Mulig å telefonere jorden rundt ved hjelp av radioforbindelser.

1936

Telefonklokka blir talende. Ringt opp 3,2 millioner ganger i 1939 i Norge.

1954

Ventelisten på telefon i Norge var på 100 000 navn, men var i virkeligheten mye lengre.

1954

Kabel under sjøen fra Norge til England.

1965

ARPA blir opprettet.

1966

Det første systemet av radioforbindelser tilbys. Dette var forgjengeren til mobiltelefonen.

1969

Telegrafverket bytter navn til Televerket.

1969

Den første nettverksnoden i Arpanet blir satt opp og tatt i bruk.

1971

15 maskiner tilkoblet Arpanet.

1973

De fire nettverkene Arpanet, Satnet, Prnet og Ethernet slår seg sammen og danner Internet.

1973

De første internasjonale forbindelsene fra Arpanet til Norge og England.

1974

Det siste private telefonselskapet, Andebu Telefonforening, blir kjøpt opp av staten.

1979

Usenet blir til. Første forbindelsene mellom Duke University i North Carolina og Duke University i North Carolina

1977

111 datamaskiner tilkoblet Arpanet.

1981

4000 datamaskiner koblet til Arpanet.

1983

Arpanet tar i bruk TCP/IP protokollen.

1984

Telefaks apparater kan knyttes til vanlige telefonlinjer.

1986

NSFNET setter opp sine fem sentre for superdatamaskiner.

1989

Tim Berners-Lee lager World Wide Web formatet.

1992

World Wide Web blir lansert av Tim Berners Lee.

1994

Televerket bytter navn til Telenor.

1995

NSFNET opphører i rollen som stamvei for Internet. Kommersielle leverandører av nettverkstjenester tar over i USA.

1995

Over 2 000 000 datamaskiner er tilkoblet Internet.