Søndagene var også kirketid og før Grorud kirke var ferdig i år 1900 ble det lange og humpete turer til sognets kirke som var Østre
Aker kirke. Men alt var ikke bare en grå hverdag på bondegårdene. Selv om det var mange harde tak og slitsomme dager hvor alle måtte ta sin del av arbeidet, var det også en tid for familie og venner. Og søndagene ble som regel dagen da en hadde tid til slikt, selv om de ikke kunne reise langt fra gården. For dyrene skulle ha sitt stell selv om det var søndag.
Søndagene var også kirketid og før Grorud kirke var ferdig i år 1900 ble det lange og humpete turer til sognets kirke som var Østre
Aker kirke.
Før år 1860 da denne kirken var ferdig, måtte bøndene reise helt inn til byen til Gamle Aker kirke.
Det bodde mange mennesker på gårdene før i tiden, og det kunne være behov for flere ekvipasjer fra hver gård hvis flere enn sjølfolket skulle til kirken.
Bøndene på Stovner hadde i motsetning til mange andre bønder rundt 1800-tallet, lette og staselige vogner som de kunne benytte, noe som vel mye skyldtes skyssvirksomheten de drev. Men når det var så lang vei å reise til kirken hendte det vel ofte at folk holdt seg hjemme. Og de som hadde behov for det leste litt fra huspostillen i stedet.
Om sommeren kunne det være en prøvelse å ta seg frem med hest og vogn på dårlige veier, veier var vel et sterkt uttrykk, det var nærmere et tråkk på 1700-tallet. Men om vinteren gikk det noe bedre da det ble benyttet slede, og det må ha vært litt av et skue der ekvipasjene kom på rekke og rad gjennom dalen. I tillegg til det religiøse innhold som for mange var vel så viktig, var det samlingen utenfor kirken på kirkebakken etter gudstjenesten som var av betydning. Kirkebakken var et viktig offentlig møtested, for her kunne de utveksle siste nytt, og her kunne myndighetenes herold rope opp sine kunngjøringer og foreta sine disposisjoner.