Innbo og løsøre gjennom tidene.
 
I middelalderen bygget tømmermannen både hus og innbo med øks som viktigste redskap. På 1500-tallet ble den vassdrevne oppgangssaga vanlig. Dermed ble det lettere å kløve stokken til bord. Samtidig kom en del nye verktøy, med høvelen som det viktigste, og snekkerfaget skilte seg ut som et eget håndverk. Dette bidrog til nye og lettere møbelformer, først i byene, som var innfallsportene for impulser og nye ideer fra Europa. 

De europeiske motene vant også innpass i bygdene, til ulik tid, avhengig av ferdselsveier og avstander. Stilformene levde gjerne videre i bygdehåndverket etter at de var blitt umoderne i by- og embedsmiljøet de kom fra. Stilelementer fikk gjerne et lokalt særpreg. Dette lokale formspråket kom til uttrykk på møbler og innbo, i utforming og dekor. Til og med de enkleste bruksting kunne få en liten, dekorativ sveip. 

1600-årene

I 1600-årene kom skapet i bruk, både hylleskap på veggen mot forstua, et stort framskap på langveggen mellom høysetet og døra og et lite hjørneskap ved høysetet. Høysetet, bondens plass ved bordet, var i middelalderen trolig midt på gavlveggen. Da peis og røykovn avløste åren, ble plasseringen av ildstedet også forandret, fra midt i rommet til hjørnet ved kleveveggen. Dette virket igjen inn på høysetets plassering, som nå ble ved den ene kortenden av bordet. Hjørneskapet var med på understreke høysetets status. 

1700-årene

Utover fra 1700-årene utfoldet rosemalingen seg i interiører og på husgeråd, særlig i områdene med peis. De mørkere og røykfylte røykovnsstuene innbød ikke til slik fargeutfoldelse. Foran bordet ble det nå vanlig med en langbenk. Etter hvert ble det gamle langbordet avløst av kortere bord. Stoler tok til å komme i bruk i tillegg til benker. Fra midt på 1700-tallet kom golvklokken inn i mange stuer.

Nå begynte det også å bli vanlig med flere møbler; forskjellige hyller, skuffemøbler, store hjørneskap og løse senger. Noen anskaffet til og med speil. I takt med dette ble det større variasjon i husgeråd som stod i hyller og skap, bruksting til hverdags og helg, og gjerne noen dyrebare kjøpesaker av tinn, messing, kobber og steintøy innimellom trekjørlene. De nye tingene fikk også sin faste plassering. De små individuelle forskjellene kom likevel til uttrykk i detaljer og dekor. 

1800-årene

I 1800-årene skjedde endringene stadig raskere. Jernovnen kom i vanlig bruk, likedan hus med flere rom og to etasjer, som det bare hadde vært på større gårder tidligere. Flere kjøpeting fikk plass i stua, en sofa, kanskje et skillingstrykk på veggen, en amerikaklokke og en parafinlampe i taket over det nye, runde bordet. Men fremdeles eksisterte konturene av århundrenes nedarvede boskikk.