Minst to av dagens måltider besto av kald eller varm grøt, byggmels- eller havregrynsgrøt var en hovedbestanddel i hverdagskosten. Mens supper av melkeprodukter inngikk i alle andre måltider sammen med flatbrødet. Flatbrødet ble brukt til all kjøtt- og fiskemat, også etter at poteten ble vanlig på 1800-tallet, frukt og grønnsaker derimot kom sjelden på bordet i tidligere tider.

Flatbrødet har siden middelalderen vært det daglige brød i Norge. Når andre typer brød har spilt så liten rolle, er årsaken den at det ble dyrket meget lite rug og hvete. Det var bygg og havre som i hovedsak ble dyrket på bygdene inntil dette århundre. 

Bygg og havre egner seg ikke til gjærbakst, men er et utmerket råstoff til flatbrød. Hvete ble ikke dyrket på gårdene, derfor måtte hvetemel kjøpes og hvetemel var kostbart. Så gjærbakst ble ofte bare bakt til jul og festlige anledninger.

Kjøtt ble som regel saltet og tørket eller røket, og til hverdagsbruk var kokt saltet kjøtt og flesk vanlig, og sammen med erter var dette en populær rett. Men kjøtt kunne også spises som tørket spekemat, og da alltid med flatbrød til. Stekt kjøtt var ikke vanlig i det forrige århundre, derimot var det vanlig å koke sodd av fersk kjøtt og gryn etter slakting.

Kaffe ble først hverdagsdrikk på gårdene langt inn i det forrige århundre, og denne nye kulturen medførte forskjellige nye redskaper, som folk i begynnelsen laget selv. Den første "kaffekverna" var et trau av tre hvor kaffebønnene ble knust med en rulle. 

Før vedkomfyren kom for alvor til gårdene på 1900-tallet, ble all varm mat tilberedt ved peisen i stuen som også tjente som kjøkken. 

Inntil forrige århundre har kjøkkenredskapene vært enkle. Redskaper til steking som stekepanne og stekespidd som den gang var typisk for kjøkkener i byene, manglet helt i gårdshusholdningen mange steder.

Tallerken og spisebestikk var ukjent på gårdene helt frem til slutten av 1700-tallet. Kniven var det viktigste spiseredskapet samt treskjeen. 

Grøt ble servert i en stor bolle som alle spiste fra. Drikke ble også servert i en trebolle som gikk rundt. Gaffelen kom ikke før på 1800-tallet, men deretter var det vanlig med det bestikket vi bruker i dag. På billedet over ser vi peisen med de viktigste kokeredskapene. Til venstre i bildet ser vi også stativet med lysflisa, som gjorde tjeneste som lyskilde.

Spisebestikk

Henimot årene 1830/ 1840 var det vanligst at den enkelte middagsgjest hadde med sitt eget bestikk, og da bestående av kniv og skje - aldri gaffel. Faktisk var det frem til mellom 1850 og 1860 meget uvanlig med gafler.
Selv i bedrestilte hjem kunne man ha kniver og skjeer til 24, men kun to eller tre gafler, og da til servering.
Frem til ca denne tiden var også skaftene på skjeer og gafler kortere enn på nyere bestikk, minst en tredel kortere, ofte ned mot bare halvparten.

Se også "Mat og drikke".