17. mai feiringen på Høybråten.

17. mai på Høybråten ble feiret på tradisjonell måte. Flaggheising på skolen ble foretatt klokken åtte om morgenen mens skolemusikken spilte, da hadde de allerede vært ute og spilt i distriktet siden klokken seks. Og da kunne det være godt å bli servert frokost på skolen. Bekransningen av bautaen skulle foretas om et kvarter så mens ungene spiste så marsjerte ungdomskorpset sammen med de voksne ned til bautaen som sto utenfor kirken.

Når klokken nærmet seg halv ti var skoleplassen full av elever, foreldre og besteforeldre. Mange tidligere elever var her også ofte som foreldre med egne små barn, og fortsatte på sin måte en tradisjon som har vært opprettholdt siden skolens første år, men som fikk en ny mening og et nytt innhold fra og med den første 17. mai feiringen etter krigen.

Ruten til barnetoget fra Høybråten skole gikk annet hvert år rundt på Høybråten, og annet hvert år også på Stovner.

I alle årene frem til Stovner fikk egne skoler, gikk barnetoget fra skoleplassen og bort Høybråtenveien for å krysse jernbanen over Stovnerbrua.

For derfra å marsjere bort Brolandsveien og Stovnerbakken opp til landhandler Kaare Larsen-Asp.

Det kunne være langt å gå for små ben, for de støvete grusveiene var ikke gode å marsjere på de heller, og skoene var gråbrune av støv etter marsjen.

Støvete veier var en del av tilværelsen når det var sommer og tørt, men på 1950-tallet begynte kommunen å sprøyte grusveiene med et tjærestoff som bandt støvet, og da ble det noe bedre. Men det var et griseri å gå på veien etter at det var sprøytet, for det tok ofte et par uker før det var noenlunde tørt. I mellomtiden risikerte folk å få tjæreflekker langt opp på leggene når de var gikk på veien.

Mellom Stovnerbakken og Stovnerfaret var det et åpent jorde, og barnetoget tok alltid en pause her før de snudde og gikk tilbake til skolen over brua ved Høybråten stasjon. Der sto det lærere og passet på at ungene ikke forsvant på stasjonen og tok toget til byen. Det var pliktig oppmøte til barnetoget, og alle måtte være med å gå hele ruten. Broen over jernbanen som var en trebro, var ikke dimensjonert for så mange folk på en gang, og slett ikke at de gikk i takt. Barnetoget måtte derfor stoppe opp foran broen før deltakerne i barnetoget gikk pent og rolig over.

Barnetoget på Høybråten har med et par unntak, alltid gått i distriktet der hele bygda var engasjert i 17. mai feiringen. Derfor var også velforeninger, kor og korps med i den faste 17. mai komiteen i tillegg til skolens egne folk. På 1950-tallet var det flere foreninger som støttet opp om denne feiringen, og det var derfor et stort og brukbart rekrutteringsgrunnlag for å få oppnevnt folk til å være med i komiteen. Det kunne jo også være litt prestisjefylt da, i allfall på selve dagen. For komiteen fikk gå først i toget etter flaggborgen som bygdas prominente representanter, og alltid når barnetoget marsjerte ut av skoleplassen sto det tett av folk langs ruten, og sannsynligheten for å bli sett var stor.

Men det skal i all rettferdighet sies at de jobbet meget seriøst, for barnetoget og feiringen av dagen ble tatt meget høytidelig, det skulle ikke være noen tilfeldigheter når barnetoget skulle gjennomføres. Nå var det ikke bare skolebarna som gikk i toget, også de lokale sangkor med sine sangerluer på hodet og bygdas foreninger deltok, der de gikk bakerst i toget under egne faner.

Det var ofte en av bygdas forgrunnsfigurer som avholdt dagens tale, og det manglet ikke på lokale personligheter som besteg talerstolen, for med høy og malmfull røst snakke langt over hodet på elevene. Det var ingen dårlige taler de holdt, men på 1970-tallet ble det bestemt at hovedtalen den 17. mai skulle holdes av en elev ved skolen, og slik har det vært siden. Det ble da arrangert en konkurranse blant elevene i avgangsklassen om å skrive den beste talen, og vinneren ble årets 17. mai taler.

Fra 2. mai var første- og annenklassingene ute og øvet seg i å marsjere, senere gikk hele skolen sammen med dem og da gikk de hele ruten. Og ungene skulle gå pent i takt, og for å få litt hjelp til takten ble det plassert en trommeslager foran som slo på skarptromme. Alt skulle øves og bli drillet inn så alt var perfekt til den store dagen. 

I 1930-årene var det også turnoppvisning på skoleplassen etter at barnetoget hadde kommet tilbake til skolen. Det var jentene i 6-7 klasse som i god tid før 17. mai ble instruert og øvet i et program for anledningen. En av skolens lærere Asgjerd Kristoffersen sto for dette, og det var også hun som ledet oppvisningen mens hun sang under alle øvelsene.