Akershus Festning.

Akershus festning har siden den ble grunnlagt av kong Håkon V Magnusson i 1299, vært rikets fremste forsvarsskanse. I mange hundre år var den ansett for å være uinntagelig. Dette på grunn av sin konstruksjon og måten den er plassert på i terrenget.

Festningen ligger ytterst på Akersneset og har vært gjenstand for mange harde slag, det første i 1306. 

Tilknytningen til sjøen var svært avgjørende, krigsflåten var nemlig en viktig brikke til militær makt. 

Det viste seg at Akershus Festning var strategisk viktig for hovedstaden og dermed Norge. Den som var herre på Akershus var herre i Norge.

Festningen har tjent mange formål opp gjennom årene. Den har vært kongebolig, og åsted for riks- og stormannsmøter.  

I dag er Akershus festning et av Norges fremste riksklenodier.   

Akershus Festning er et av de mest fremtredende byggverk i vårt land.

Festningen er et minnesmerke over Oslos gamle og nyere historie, og et viktig arkitektonisk monument.

Akershus Festning ble bygget i urolige tider for landet. Både indre og ytre fiender truet. Den daværende verneplikten, - leidangen, - var bokstavelig talt akterutseilt i forhold til den ytre fiendens krigsfartøyer, og et nytt forsvarskonsept var påkrevet. 

Borgen, som senere ble Akershus festning, ble et avgjørende forsvarsverk for Norge gjennom flere epoker. I over fire hundre år motstod den beleiringer og angrep på landets styre.

Akershus Slott og Festning ble bygget for å beskytte mot angrep fra svenskene. 

Da Oslo igjen brant i 1624 ble hele byen gjenreist under festningens murer. I Kronprinsens kruttårn lå fengselet. Alt i 1830 ble de første rom innredet her for 50-60 fanger. 

I 1853 ble tårnet påbygget med en etasje som rommet åtte celler. Samtidig ble et utvendig trappetårn bygget. I 1890-årene ble tre straffeceller bygget i første etasje.

Det var her mestertjuen Ole Høiland satt fanget - og rømte. Under den annen verdenskrig var kruttårnet siste oppholdssted for mange dødsdømte patrioter. 

I nyere tid har Akershus Festning vært åsted for tragiske hendelser under den 2. verdenskrig. Over 40 norske motstandsfolk ble henrettet på området.

Akershus slottskirke stammer fra 1580-årene og har hatt en vekslende skjebne. Christian IV sørget for en skikkelig innredning, men etter det forfalt kirken og måtte gjennomgå en omfattende reparasjon som ble sluttført i 1749. Da militærvesenet senere trengte mer plass, ble det vurdert å benytte kirken som kornkammer. Dette ble det aldri noe av.

Under unionstiden med Danmark ble kirken garnisonskirke. Fra 1938 fikk den funksjon som kongelig gravkirke. Etter frigjøringen i 1945 ble arbeidet med restaureringen av Akershus slott gjenopptatt og istandsettingen av kirken ble fullført med byggingen av Det Kongelige Mausoleum i 1948. 

Fra 1946 har kirken blitt brukt av Feltprestkorpset til kirkelige handlinger og gudstjenester. Slottskirken anses som Forsvarets hovedkirke. 

Og det er fra Akershus festning det avfyres salutt til spesielle anledninger, slik som salutten under som ble avfyrt 7. juni 2005.