En kort beskrivelse av Stovner bydel.

Stovner er en bydel nordøst i Oslo. Bydelen grenser til Nittedal kommune i nord, Skedsmo kommune i nord og øst og Lørenskog i øst. I sør grenser bydel Stovner til nabobydelen Alna med Ellingsrud og Østmarka. 

I vest grenser Stovner til nabobydelen Grorud som favner områdene Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Bydel Grorud grenser til Lillomarka og bydelene Alna og Bjerke.

Stovner bydel ligger tett inntil Gjelleråsmarka som er et populært skogsområde i nord. Men som ligger delvis i Skedsmo og Nittedal kommuner. I nordvest ligger Lillomarka og i sør ligger Østmarka. Bydelen har ingen badevann, men Langvannet i Lørenskog ligger bare en kort sykkeltur unna. Og i nabobydelen Grorud kan vi glede oss over flere små vann, der Steinbruvann er det nærmeste.

Bydelen har siden tidlig i middelalderen vært en jordbruksbygd. De eldste gårdene er kjent fra før 1200-tallet. Gjennom bygda gikk også "tjodveien", allfarveien fra Oslo til Romerike, og videre til Trondheim. Først som en sti der dyrene hadde vært de første ingeniører, en vei som vi i dag kjenner som oldtidsveien. Veien, som vi fortsatt kan se sporene av gjennom Gjelleråsmarka, er datert helt fra folkevandringen rundt år 500 e. kr. Men er antakelig enda eldre.

Senere i år 1777 ble en ny, og etter datidens begreper, bedre vei bygget vest i bygda omtrent der Trondheimsveien går i dag. Denne nesten tusenårige gjennomfarten av dyr og mennesker bidro til at bygda også har lange tradisjoner med gjestgiverier og skyssvirksomhet. Så våre forfedre ga husly til konger, biskoper og prester som hadde sine veier forbi opp gjennom tidene. De hadde da nok også sin lille rolle i de begivenheter som fant sted på Eidsvoll i 1814 med representanter reisende til og fra.

Den fine Grorudgranitten som finnes langs Trondheimsveien ble meget populær som stein til mange prektige byggverk på slutten av 1700-tallet. En mangfoldig steinhoggervirksomhet oppsto derfor langs Trondheimsveien fra Stovner til Årvoll. Noe også Stovnerbygda ble en del av. Løvene utenfor Stortinget er hugget i denne granittsteinen.

Rundt år 1900 ble Høybråten og den østlige delen av Stovner utparsellert til boligtomter. En del av bydelen som i dag utgjør det som nå kalles Gamle Stovner og Høybråten. Men nybyggerne fikk ingenting gratis. 

De måtte kjempe mot stat og kommune for å få alle de tjenester og infrastrukturer som vi i dag ser på som en selvfølge. Og med iherdig innsats fra beboerne vokste Høybråten sakte til å bli bygdas sentrum, med skole, kino, kirke, forsamlingslokaler og butikker. Kjøpmann og politiker Karl Andersen må få sin del av æren for bygdas utvikling.

De øvrige arealene nord i bygda var fortsatt jordbruksarealer i nok et halvt århundre, der tolv større og mindre gårder var i drift. Men med "Gamle Stovner" som et villaområde i nordøst fra år 1910. Så i de neste seksti år bodde det omkring 1800 beboere i bygda inntil Oslo kommune vedtok ytterligere utbygging i år 1965. Bildet over til venstre viser Trondheimsveien med Stovner helt øverst i bildet. 

Kommunen eksproprierte de gjenværende jordbruksarealer og en storstilt utbygging kom i gang. Dette er i dag ny bebyggelse, med hvert sitt særpreg, som nå heter Vestli, Fossum, Haugenstua, Smedstua og Rommen. 

Og selvfølgelig den eldste bebyggelsen på Gamle Stovner og Høybråten som faktisk ikke er så gamle lenger. For de fleste av de gamle husene er enten revet eller bygget om. Bildet til venstre viser gården Mellom Fossum som lå litt øst for Nedre Fossum, omtrent der rundkjøringen i Fossumveien ligger i dag.

Etter bydelsutvalgsordningen fra 1972 ble Høybråten skilt fra Stovner og ble en del av Furuset bydel. Men etter bystyrets vedtak om bare 15 bydeler fra år 2004, ble Høybråten igjen en del av Stovner bydel. Da er den opprinnelige bygda, "Høybråten og Stovner" igjen blitt samlet.  I løpet av en periode på tretti år økte innbyggertallet til ca. 27.885 innbyggere .

Stovner bydel er inndelt i mindre regioner med Vestli som i hovedsak består av terrasseblokker og rekkehus bygget av Selvaagbygg. Nordvestre del av Rommen som består av eneboliger. Fossum som har sine høye og lave blokker bygget av Stiansen og USBL. 

Haugenstua og Smedstua som med blokker bygget av OBOS. Og ikke minst Gamle Stovner som består av eneboliger og rekkehus som ikke er så gamle lenger, da de fleste hus er fornyet eller bygget nytt de siste tretti årene. Men det var her de første pionerer bygget sine hjem samtidig med nybyggere på Høybråten tidlig på 1900-tallet.

Eneboliger finner vi også på Høybråten med noen rekkehus og blokker inne i blant. Også her er de fleste hus fornyet eller bygget nye. Den siste tilveksten til bydelen er Tangerud, et område som ble overtatt av Oslo kommune i 1980. Og som ble ferdigstilt for innflytting med rekkehus og eneboliger i perioden 2001-2003 av OBOS og Byggholt. 

Felles for hele bydelen de siste 40 årene er fortettingen av tomter som opprinnelig var på 2 til 3 mål til mindre tomter på 800 kvm i gjennomsnitt.

På søndre del av Rommen som ligger i bydelens sørvestre del har en rekke større og mindre bedrifter etablert seg.  Uten forkleinelse for andre kan det nevnes kjente bedrifter som Bankenes betalingssentral,  BCA bilauksjon,  Hydro Gas and Chemicals AS og NKL. Jordan fabrikker hadde også sin produksjon her inntil den ble flyttet til Flisa i 2000. Ved årsskiftet 2001/2002 var det registrert 6502 arbeidsplasser i bydelen.

Ved siden av industrifeltet ligger Rommen ballfelt der også deler av Norway cup blir spilt hver  sommer. Andre idrettsanlegg i bydelen er Stovnerbanen, Vestlibanen, Jesperud kunstgressbane, Høybråten idrettsplass, Haugenstuahallen og Stovnerhallen. 

I skogkanten ved Vestli har Høybråten og Stovner idrettslag bygget en liten slalåmbakke med skitrekk som er meget ideell for de mindre. Ja, selv de litt større kan få en utfordring her. Men er en mer tilhenger av langrenn finnes det en ca. 3 km lang lysløype i det samme området.

Og langs den løypa ligger Liastua som er åpen for servering hver lørdag og søndag. I tillegg har bydelen en rekke mindre ballfelt. Er det behov for større utfordringer ligger Østmarka og venter i sør, både sommer og vinter.

Nordvest i bydelen finnes det en 9-hulls golfbane. I tillegg til nærhet til Gjelleråsmarka, Lillomarka og Østmarka, har bydelen mange grønne felter inne i mellom bebyggelsen. Nordvestre del av bydelen har også et godt utbygget gangveisystem.

Bydelen har flere nærbutikker i tillegg til Stovner senter som er regionens ledende kjøpesenter i areal og omsetning. Senteret har nå 100 butikker, med kafeer, Vinmonopol, bank, post, tannleger, trygdekontor, fysioterapeuter, treningsstudio og 1250 parkeringsplasser. I 2004 besøkte i overkant av 4,5 millioner mennesker sentret, og brukte over én milliard kroner der. Ved senteret finnes også et flott bibliotek. Nærmeste nabo til senteret er Stovner videregående skole som har blitt en populær skole for ungdom i dalen.

I tillegg er det et mindre senter på Haugenstua og Vestli. Bydelen har to kommunale legesentre og en felles helsestasjon på Stovner. Og et privat legesenter på Høybråten. Stovnerhjemmet, et hjem for de eldre som ikke lenger klarer å bo hjemme, har også sin selvfølgelige plass i bydelen. Med kirkene Fossum, Stovner og Høybråten, har bydelens innbyggere tre kirker som de kan benytte. Men Høybråten er den eneste kirke med egen gravlund.

Bydelen har god kommunikasjon inn til Oslo sentrum og til nabokommunene. T-banen som går hver halvtime bruker 30 minutter. Lokaltogene går også hver halvtime men er litt raskere. Bare 20 minutter til Oslo sentralbanestasjon.  Nord i bydelen ved Trondheimsveien stopper buss 301 fra Hakadal mot Oslo Bussterminal

Midt i bydelen, ved Haugenstua, stopper Flybussen til Gardermoen og TIME ekspressen til Kongsvinger, i tillegg til Sporveiens lokalruter. Ved Stovner senteret og Stovnerbakken stopper også buss 362 til Lillestrøm via Akershus universitetssykehus. Sør i bydelen ved Folkvangveien stopper buss 402 og 414 fra Oslo Bussterminal mot Lillestrøm via Akershus universitetssykehus.

Stovner bydel er godt utbygget med barnehager, og har i dag en barnehage dekning på 80%. 18 barnehager av forskjellige kategorier er drevet av kommunen. Andre 5 er såkalte korttidsbarnehager. I tillegg er 5 barnehager for tiden drevet av private. Bydelen har 6 barneskoler, 3 ungdomsskoler og 1 skole for videregående.

Det er et mangfold av frivillige organisasjoner i bydelen der mange er rettet mot barn og ungdom. I tillegg har bydelen flere kommunale fritidstilbud til barn og ungdom.

 Ett aktivitetshus for folk mellom 0 og 90 år som er en erstatning for fritidsklubb, i tillegg to vanlige fritidsklubber for barn og ungdom. Et regionalt senter for motorinteressert ungdom, Oslo ungdommens motorsenter, har tilhold sør for Rommensletta. 

To eldresentre, ett på Høybråten og ett på Stovner, gir et godt tilbud til den eldre befolkning. Stovner eldresenter leier også ut til selskaper der de også står for serveringen. De har også skjenkerettigheter. Andre lokaler med servering er Vardeheim. I tillegg kan en leie lokaler på Stovner velhus, Gamle Rommen skole og Folkvang.

De fleste bondegårdene i bydelen er nå borte, men det står fortsatt igjen to fullverdige bondegårder i sentrum av bydelen. Dog bare våningshus og driftsbygninger. Det blir drevet et meget populært ridesenter, skolefritidsordning og husflidsaktiviteter på Øvre Fossum. 

Gården var en av de største i området og hadde flere husmannsplasser under seg. Fra 1685 til gårdsdriften opphørte i 1964 var gården eiet av private. Men ble da overtatt av Oslo kommune.

Kulturhuset Øvre Fossum Gård, har siden åpningen 1. november 1999, vært en hovedaktør for kulturaktiviteten i bydel Stovner. Ungdoms og kulturenheten har kontorlokaler i huset. I tillegg til utleie av lokaler og tilrettelegging av kunstutstillinger, skal Kulturhuset være sentralt i bydelsadministrasjonens møte/kursvirksomhet.  

Den andre gården, Nedre Fossum, var lenge i privat eie da siste eier, Thorbjørn Fossum, bodde der frem til sin død i 1993. Senere ble gården kjøpt av Oslo kommune. Hva som skal skje videre av aktiviteter på denne gården er under planlegging og utvikling, men Stovnerbarnehagenes pedagogiske ressurssenter har allerede flyttet inn på gården. Ved noen av øvrige gårdene i bydelen, som Øvre og Nedre Høybråten, Tokerud, Smedstua og Stig står bare våningshusene igjen.

Bydelen har flere skolekorps og ungdomskorps som ofte spiller i området. For de musikkinteresserte som ikke vil spille i korps har bydelen to tilbud. Den kommunale musikkskolen har egen avdeling på Stovner, og gir et tilbud for alle variasjoner av musikkinstrumenter. 

De mer "rockete" kan finne en annen spirende utviklings- og karrieremulighet i Stovner Rockefabrikk som også har et fullverdig tilbud om alt rundt det å feste musikken til lydbånd og CD. Flere av landets sang og musikkartister har benyttet seg av de tilbudene som de finner der.

Om Stovner politistasjon som ligger midt i bydelen har en medvirkende årsak til bydelens lave kriminalstatistikk er vanskelig å si. Men bydelen kan iallfall glede seg over lite kriminalitet. Denne politistasjonen var den første i landet som begynte å arbeide etter en ny arbeidsmodell. Noe som en tid het Stovnermodellen. Men som nå, etter at flere politistasjoner fulgte etter, heter Oslomodellen.

Areal

Stovner bydel utgjør 8.25 km² som er 3,8% av hele Oslo.

Regulerte friarealer 1254.9 dekar som utgjør 21,3% av det totale areal.

Høybråten holdeplass ligger 13,09 kilometer fra Oslo S og 154,6 meter over havet.