Fjellsprengning.

Hammer (håndfeisel) og meisel er det første utstyret som er kjent brukt i bryting av fjell i gruve- og bygg/anleggsarbeid. Fyrsetting ble brukt når fjellet var hardt. Ved ble stablet opp mot fjellet og tent på. Heten fra bålet førte til sprekkdannelser som gjorde det mulig å kunne hakke ut fjellet med bergmannsverktøy. 

Metoden var avhengig av store vedmengder, og store skogarealer ble uthogd. Fyrsetting er flere tusen år gammel og ble brukt i gruvedrift helt fram til slutten av 1800-tallet da krutt og senere dynamitt overtok.

Den første kruttsprengningen i Norge skjedde i Lilledal kobbergruver i 1655. Man boret hull med håndbor, fylte med krutt og fyrte av. Tenningsarbeidet ble mye sikrere etter at svartkruttslunten ble utviklet på 1830-tallet. 

På 1860-tallet kom den store omveltningen innen fjellsprengning. Borene ble laget i stål, og Alfred Nobel oppfant dynamitten.

Nitroglyserin, oppfunnet i 1847, er et av de sterkeste kjente sprengstoffer. Nitroglyserin ble opprinnelig brukt i ren form som sprengolje, men stoffet er i denne formen meget eksplosivt og risikabelt å håndtere. 

Det var først da Alfred Nobel i 1866 klarte å binde nitrogenglyserin og kiselgur til et produkt han kalte dynamitt, at nitroglyserin fikk sitt store anvendelsesgjennombrudd som sprengstoff. Dette ga grunnlaget for etablering av Nobel konsernet og en rekke sprengstoff-fabrikker i Europa og USA.

Alfred Nobel anla allerede i 1865 Nitroglyserin Companiet på Lysaker, men fabrikken ble i 1874 utsatt for en eksplosjon. En dynamittfabrikk med atskilte produksjonsbygninger ble satt i drift i Sætre i Hurum i 1876. 

Denne fabrikken ble grunnlaget for Dyno Industrier AS som i dag er verdens nest største produsent av sivile sprengstoffer i ca 25 land. Nobel lot det flytende sprengstoffet nitroglyserol suges opp i kiselgur.

I moderne dynamitt bindes nitroglyserolet ved en liten mengde nitrocellulose, som også er eksplosiv, til sprenggelatin eller sprenggummi. Det fins mange former for dynamitt, og mengden nitroglyserin varierer svært.

I moderne dynamittprodukter er det dessuten slik at sprengstoffkvaliteten justeres ved å erstatte en del av nitroglyserinen med natriumnitrat eller ammoniumnitrat. Gummidynamitt er en blanding av sprenggelatin, tremel og ammoniumnitrat, og er et svakere sprengstoff.