Eystein Aslakson hørte hjemme i senmiddelalderen. Svartedauen herjet mens han var tenåring, og i hans voksne alder dens ettervirkninger og nye pester, oppløsning av den norske stat med kurs mot "Sjølstendetapet", unionene med Sverige og Danmark. Alt fikk han oppleve - nær sagt på kroppen.
Som kirkeleder satte han markerte spor etter seg. Ikke bare som en oppbyggende myndighetsperson, like godt kjent ble han ved sin registrering av Oslo bispesetes eiendommer. Registreringsdokumentene ble samlet i bokform, "Røde Bok", - navnet etter bokas røde omslag.
Eystein gjorde atskillige reiser i sin bispetid, over hele sitt bispedømme. Når han var i prostiet Tunsberg, tok han alltid inn på Teie Hovedgård. Når han kom på visitaser til sine hjemlige trakter, inspiserte han ikke bare kirkens virke, men ofte også for å avgjøre tvister om skyld til kirken osv. Kirkene i Borre inspiserte han vel også og han var kanskje innom farsgården på Skåne.
Vel kjent er Eystein blitt på grunn av hans registrering av Oslo bispesetes jordegods. Dette ble samlet i den seinere kalt Røde Bok, en uerstattelig bok for historieforskere. Boka er ordnet prostvis og deretter kirkevis med den forskjellige skyld som hørte til.
Den viktige jordebok ble i et par hundre år oppbevart i Oslo og tjente som bevis i eiendomsspørsmål og rettstvister. Boka ble såm som så mye annet i Dansketida, ført til København, og ble ikke tilbakelevert til Norge før 1939.
Riksantikvar H. I. Huitfeldt lot Røde Bok oversette og trykke i 1879. Som biskop var Eystein medlem av Riksrådet og sikkert en av de fremste. Daværende utenriksminister Halvdan Koth går så langt og antyder at Eystein var den største kraften i hele Riksrådet.
Halvdan Koht går egentlig enda lenger og antyder vel mellom linjene at nettopp på grunn av Eystein ble unionsbrevet fra Kalmar 1397 liggende i kanslerens arkiv helt fram til 1425. Det kan forståes dit hen at Eystein "ikke tillot" dronningens kansler, som hadde det med fra Sverige, at utkastet ble lagt frem for Riksrådet til godkjenning.
Som kjent finnes det ingen norske segl på brevet, de fleste medlemmer av Riksrådet holdt seg borte fra Kalmar. Et annet eksempel kan også nevnes for å antyde Eysteins posisjon i Norge, Edvard Bull kaller Eystein og Høvedsmannen på Akershus (Ogmun Berdorsson Bolt) et slags regjeringsråd for Norge.
Det er altså ingen tvil om at Eystein må ha hatt en stor posisjon i riket på toppen av sin kirkelige og politiske karriere. Kildene forteller også at han har et meget godt forhold til dronningen. I denne sammenheng kan nevnes at Margrete utnevner Eystein til leder av den delegasjonen som reiste til England for å forhandle om hustru til Erik Pommern, Philippa av Lancaster.
Ved denne anledning nevnes han i engelske kilder da han har imponert sine geistlige kolleger ved å vise inngående kjennskap til historien om en engelsk helgen. Likeledes holdt han preken for kongen på latin.