Grønland.

Grønland ble liggende utenfor den nye bygrensen da Oslo by ble flyttet til kvadraturen på nordsiden av Akershus festning. Og bebyggelsen som  vokste fram langs byens viktigste innfartsåre på 16- og 1700-tallet ble landets første forstad.

Vaterlands bru ble bygget i 1654. Fra starten var Grønland et typisk fattigstrøk, noe det offisielle navnet bærer preg av; "Aggers Præstegjeld av Grønlands Fattigdistrikt". Bebyggelsen besto for det meste av trehus, og brolegning fantes ikke. 

De sanitære forholdene var dårlig, og "usedelighet" er et uttrykk som går igjen i samtidige beskrivelser. At forstaden ble innlemmet i Christiania i 1859 hjalp nok en del på forholdene, men Grønland beholdt sin status som bosted for arbeiderklassen.

Før 1850 var områdene øst for Akerselva åpne løkker med middelaldersruiner, bondegårder og løkkeanlegg. I annen halvdel av 1800-tallet skjøt byggevirksomheten virkelig fart på østkanten, bla. ble Grønland kirke innviet i 1869. 

Grønland torg ble anlagt i 1864 og ble et senter for handel med jordbruksvarer. "Kutørjet" ble markedsplassen kalt, og de som drev bølingene gjennom gatene på vei mot torget var "kutørjgutta".

Disse var kjent for å være hyppige gjester i bydelens mange danselokaler og vertshus, bla. det som siden skulle bli Olympen eller "Lompa", og som eksister den dag i dag.