Ulrik Frederik Gyldenløve, født 1638,
var sønn av kong Frederik 3. Moren var en av kongens
elskerinner
så Gyldenløve hadde ikke arverett til tronen. Faren hadde allikevel stor
omsorg for gutten, og han fikk en fyrstelig oppdragelse. Han var ikke mer enn 26
år gammel da han i 1664 ble utnevnt til stattholder i Norge.
Året etter ble han også øverstkommanderende for den norske hær. Nå hadde han to toppembeter hel fram til 1699. At Gyldenløve hadde kongen som far, gjorde at han fikk mange fortrinn i tiden han levde.
Dette gjengjeldte han med sin store lojalitet til kongen. Gyldenløve var kjent som en dyktig militær strateg, blant krigene han var involvert i var Gyldenløvefeiden.
Som greve i Larvik grevskap var Gyldenløve en mild herre. Tradisjonelt hadde folk sett på grever som onde og grusomme herskere, men det passet ikke på Gyldenløve.
Navnet "Gyldenløve" var forbeholdt kongens barn født utenfor ekteskap og kunne ikke arves av deres etterkommere. I alt fire danske konger praktiserte denne navneskikken: Christian IV, Frederik III, Christian V og Frederik IV.
Gyldenløvenes etterkommere bar vanligvis slektsnavnet "Danneskiold".