Harald III Hardråde spilte en stor rolle som grunnlegger av Oslo som by. Men det er et annet navn som fra første stund av har kommet mer i forgrunnen, og som i dag utgjør motivet i byvåpenet for Oslo.
Omtrent samtidig som kong Harald planla byggingen av kongsgården i Oslo, ble en gravid kvinne uskyldig forfulgt av noen menn fordi de mente hun hadde stjålet fra dem.
Hallvard som skal ha levet fra år 1020 til 1043 var sønn av en storbonde på Huseby ved Lier utenfor Drammen. Hallvards far var gift med søsterdatteren til Åsta, mor til hellige Olav.
Hallvard var en from mann som viste omsorg for sine medmennesker. En vårdag mens han var ute med båten sin i Drammensfjorden ble han oppmerksom på denne kvinnen som kom løpende langs elven forfulgt av disse mennene som viste seg å være Hallvards egne venner. Han tok kvinnen opp i båten sin og rodde utover, men de rasende forfølgerne tok dem igjen.
Og under ordstriden som fulgte der Hallvard hevdet at kvinnen hadde krav på en rettferdig rettergang, skjøt forfølgerne etter dem med pil og bue. Både Hallvard og kvinnen ble truffet og drept. Hallvard skal ha blitt truffet av tre piler.
Likene ble etterpå senket i fjorden bundet til steiner for å skjule ugjerningen. Men andre venner av Hallvard soknet etter ham og fisket opp liket med vidjekvister. Hallvard ble først gravlagt i sin hjembygd, men det skulle snart vise seg jærtegn ved graven hans. Også disse vidjekvistene som han ble fisket opp med, skjøt senere friske skudd.
Noe som var kimen til den legenden som kom i ettertid og viklet Hallvard inn i sitt gylne nett. Steinen ble til bibelens møllestein som ble bundet til halsen til Hallvard da han ble senket i fjorden. Da han likevel fløt opp igjen ble det tatt som tegn på at han var hellig, ble det fortalt i legenden.
Sokningen av ham og de blomstrende vidjekvistene ble glemt. Ved graven skjedde det undere og Hallvard ble en helgen, St. Hallvard. Han ble først et symbol for biskopen og kirken fra 1300-tallet der St. Hallvard er avbildet med kvernsteinen i sin venstre hånd.
St. Hallvards levninger ble flyttet til Oslo og skrinlagt i Mariakirken. Senere ble skrinet flyttet til St. Hallvardkirken etter at den ble ferdig i år 1130. Pilegrimer fra hele landet valfartet til denne kirken og St. Hallvardskrinet i middelalderen. St. Hallvard har sin minnedag 15. mai.
Senere er St. Hallvard blitt skytshelgen for Oslo, og er gjengitt i byvåpenet for Oslo, der St. Hallvard med glorie er avbildet med kvernsteinen i sin høyre hånd. Han sitter på en trone med løvehoder. De tre pilene som drepte ham har han i venstre hånd. Kvinnen som han forsøkte å redde, ligger ved hans føtter.
Byseglet som nå brukes er fra år 1924 og utformet av arkitekt Børre Ulrichsen. I bakgrunnen kan en se en stjernehimmel. Det hele er kronet av en bymur med fem tårn. Den latinske inskripsjonen "Unanimiter et constanter Oslo" betyr evig og bestandig Oslo. En senere betydning er nå blitt til evig og fast Oslo.