1642-51
Historikerne har lagt vekt på at Hannibal Sehested satte fart på
moderniseringen av styringsverket. Og at Norge dermed kom til å bety mer for 
kongeriket,
fordi han sørget for å effektivisere skattesystemet så staten fikk større
inntekter. Og for å bygge opp en fast hær.
I Kristiania la stattholderen grunnlaget for en sentralforvaltning, som på kort sikt var et supplement til København og på lang sikt gjorde det lettere å organisere en egen norsk stat.
Denne overgangen til skatte- og militærstaten var imidlertid forberedt tidligere, slik at Sehested hadde et grunnlag å bygge på.
Historikerne har også lagt vekt på at representanter for borgerskapet sikret seg økt innflytelse ved hjelp av stendermøtene. Man kan hevde at Norge fikk høyere status ved at kongen fremhevet det gamle norske arvekongedømmet som et ideal i motsetning til det danske valgkongedømmet.