overdekkede koggene egnet seg mye bedre som
handelsfartøyer enn de nordiske langskipene og fortrengte disse fullstendig i løpet
av hundreåret. Hansaen eller hansaforbundet var en sammenslutning av ca. 100 nordtyske handelsbyer. Grunnen var at de ville beskytte handelen og skaffe seg monopol på den, de ville også prøve og forsvare skipene sine mot sjørøverer.
Forbundet ble dannet på begynnelsen av 1200-tallet og hadde Lubeck som sentrum. Hansaen la under seg nesten alt av sjøhandelen i Nord-Europa. Men mistet etter hvert sin makt på 1500-tallet.
Hansa betyr egentlig væpnet folk. Benevnelse hansa dukker opp i dokumenter fra England, Flandern og tyske handelsbyer på begynnelsen av 1100- tallet, hvor kjøpmennene organiserte seg i hver sin "Hanse ".
De fleste av de fremste hansabyene lå i Tyskland, det var: Køln, Bremen, Hamburg, Lubeck og Rostock.
I Polen: Stettin (Szczecin) og Danzig (Gdansk).
I Sverige: Visby.
I Estland: Reval (Tallinn).
I Latvia: Riga.
I Russland: Kønigsberg (Kaliningrad). Dette var de tyske navnene på stedene.
Bergen, London, Brugge og Novgorod var der de hanseatiske kontorene fant sted. Bergen var også et viktig støttepunkt for Hansaen i Skandinavia, sammen med Visby og periodevis Kalmar
Hanseatene dukket opp i Norge med sine varer tidlig på 1100-
tallet. De breie og rommelige overdekkede koggene egnet seg mye bedre som
handelsfartøyer enn de nordiske langskipene og fortrengte disse fullstendig i løpet
av hundreåret.
Dette er ingen forklaring til at hanseatene kunne få så dominerende stilling som handelsfolk, der var nok organiseringen og ikke minst finansieringen den avgjørende faktor.
Men koggene egnet seg lite i tøft farvann og var knappest nord for Bergen som også ble hanseatenes base i Norge. Nå kom det riktignok et forbud for Hanseatene mot å bevege seg nord for Bergen, men det var nok ikke avgjørende for dem. De tok jo lite hensyn til lover som ikke gikk i deres favør, og med monopol på tørrfiskhandelen passet Bergen glimrende som base. Selgeren fikk bryet med å komme til kjøperen.
Det var mange hanseater på 13-1400-tallet. Et hanseat var en by som hadde hanseatisk bosetting eller handelsrettigheter. I Norge var Tønsberg og Oslo en slik by. I Sverige: Stockholm, Kalmar, Falsterbo, Skanør og Malmø. Og i Danmark: Ålborg.
Tyske kjøpmenn kom til Bergen sent på 1100-tallet, de var der bare på sommeren, reiste hjem når vinteren kom. Rundt 1250 begynte noen å være der året rundt, de var da en del av hansaen. De leide seg inn på gårdene rundt Bryggen. Selv om noen i dag kaller Bryggen for Tyskerbryggen var det norske kjøpmenn som bygde den og var der først.
Til Norge førte de i første rekke korn fra Pommern og salt fra Lüneburg, men også øl og mere eksotiske varer som silke, smykker og ikke minst vin. Ut av landet førte de tørrfisk, saltsild, selspekk, tran, pelsverk og tømmer. Hanseatene organiserte handelen nærmest på kommisjonsbasis hvor den enkelte kjøpmann overlot salget og utførselen til faktoriet eller kontoret. Dette krevde bokføring, kontrakter, langsiktig kreditt, lagerplass, mannskap til å handtere godset og bevæpning av fartøyene mot sjørøvere. Dette førte til at der de etablerte "kontoret" ble det en betydelig pengemengde i omløp og en magnet på norske og utenlandske håndverkere og andre tjenesteytere.
Serverings- og skjenkesteder grodde opp og det hele utartet seg så mye at kong Sverre grep inn og fikk stanset trafikken i 1186. Det kom også mange tyske håndverkere, særlig skomakere.
Innad i Hansaen var det streng kustus og kjøpmennene måtte gå gradene fra å skure gulv og være løpegutter, og det vanket godt med pryl og kagstrykning. Etter hvert kunne de avansere til "Schutenjungen", de passet da på lageret og skutene, og de ekstra nidkjære ble geseller etter å ha avlagt eksamen. Kjøpmennene ble utvalgt av de mest iherdige av gesellene, og han måtte bo et visst antall år i byen og kunne ikke gifte seg.
Østafjells var nok aktiviteten atskillig mindre og begrenset
seg den første tiden til Tunsberg, og 
til Oslo først etter at denne hadde
blitt hovedstad. Dette henger vel sammen med at næringsgrunnlaget var mer
ensartet og med begrenset tilgang til råstoff og varer for utførsel.
Oppsvinget for handelen i Viken kom først med den økende etterspørselen etter
tømmer og plank.
Hansaens velmaktsdager var på 13- og 1400- tallet og de fikk først reell konkurranse utover på 1500-tallet. Da i første rekke av hollenderne som var glimrende skipsbyggere og sjøfolk og som hadde med seg eksotiske varer fra fjernere farvann.
Jekta oppstår som fartøytype fra 1500-tallet. Dette er store båter fra 30 - 60 fot store. Etter hvert med nedgangen i fiskeriene synker antallet båter. Jekteskipperne hadde en sterk posisjon i bygdene. Han førte sjelden jektene selv, men leide inn en styrmann til driftingen. Ikke sjelden førte inntekter fra jektfarten til at jekteskipperne senere etablerte handelshus og ble såkalte "nessekonger".
Jektefarten varer frem til 1915, men fra midten av 1800-tallet avtar jektefarten sterkt til fordel for dampskipene langs leia.