Danmark-Norge skiftet over fra Juliansk til Gregoriansk kalender i år 1700. Dette foregikk på den måten at februar måned ble avsluttet med den 18. Neste dag ble den 1. mars. Dette året skulle egentlig ha vært et skuddår, siden det var delelig med 4, og skulle følgelig ha hatt 29 dager i Februar. Det vil si at resten av februars dager ble "borte" i år 1700.
Sverige skiftet til Gregoriansk kalender i 1753, men det første skrittet mot en ny kalender ble allerede foretatt ved en lov i 1696, hvor kongen bestemte at det neste skuddår ikke skulle være før i 1744. Dette resulterte i en kalender helt forskjellig fra både Juliansk og Gregoriansk i perioden 1700 -1740. Men svenskene fikk aldri riktig satte dette ut i livet. Antagelig fordi kongen hadde mer enn nok å tenke på med den store Nordiske krig, og ofret ikke slike detaljer oppmerksomhet.
Men kluss ble det allikevel, for i 1700 ble det gjort som kongen befalte. Februar ble bare på 28 dager. Men de "glemte" å utelate skuddåret i 1704 og 1708. Dette førte til et rot som de besluttet å ordne opp i. Derfor bestemte de seg for å gå tilbake til den egentlige Julianske kalender i 1712. For å korrigere for det manglende skuddår i 1700, la de til en ekstra dag i 1712, slik at februar 1712 fikk 30 dager! De neste årene fram til 1753 ble da synkrone med den Julianske kalender igjen.