I mange viktige saker for Stovner bydel var det bred enighet blant lokalpolitikerne, selv om det alltid var fristende med en markering av egne standpunkter i forkant av behandlingen av sakene. Alle partier var innstilt på å komme frem til løsninger som skulle komme bydelen til gode. Spesielt saker som angikk barn og ungdom.
For mens beboere i andre bydeler samlet tykke bøker med protester mot etablering av et nytt motorsenter for ungdom i deres bydel, gikk bydelsutvalget på Stovner enstemmig inn for å starte arbeidet med å få et motorsenter for ungdom i Stovner bydel. Et motorsenter som skulle drives etter samme modell og prinsipper som det motorsenteret som i en del år hadde drevet sin virksomhet på Hvervenbukta.
Målsettingen var å få ungdommene med sine nyinnkjøpte motorsykler vekk fra boligveier og gatehjørnet, der de alltid var til sjenanse for en eller annen beboer, og inn i et sunt motormiljø. En like viktig forutsetning var å få innarbeidet gode holdninger til trafikk og kjøretøy hos alle ungdommene på en måte som ikke bare ble oppfattet som en hevet pekefinger uten appell.
Og det var bydelens egne ungdommer det dreiet seg om, for selv om de ikke hadde et kjøretøy selv, var ofte ikke veien lang for å låne hos en kamerat, og det var alle trafikkulykkene med uøvde ungdommer som var kimen til bydelens anstrengelser. Og det var bydelsutvalgets oppfatning at når de unge først kjøpte seg et motorkjøretøy kunne de fort bli et lokalt støyproblem hvis de ikke selv opparbeidet seg gode vaner. Og at de hadde et sted vekk fra gatehjørnet der de kunne vise seg frem uten å irritere omgivelsene.
Distriktets bystyrerepresentant Marit Stovner (H), hadde allerede startet denne prosessen da hun i et bystyremøte 30/1 1975 konkret kom med et forslag om å bygge et motorsenter der det ligger i dag, under bystyrets behandling av en utredning om Alna og Tokerudbekken. Noe som ble vedtatt, og en prosjektgruppe fikk i oppdrag å forberede saken.
Den oppnevnte prosjektgruppa for motorsenteret måtte manøvrere forbi mange nye hindringer, nå også i byråkrati jungelen. En del misforståelser måtte også oppklares underveis. For navnet motorsenter var det fortsatt noen som koblet sammen med motorsport og rask kjøring, som er helt andre ting. Men noen var bekymret for støy og det ble derfor besluttet å foreta en del støymålinger mens et antall motorsykler sto og ruset motorene på den foreslåtte tomten.
Første måling falt noe dårlig ut fordi det ble benyttet slike motorsykler som bare var beregnet for motorsport på lukket bane, og det var ikke slike kjøretøyer som skulle benyttes på motorsenteret. Motorsenteret skulle være et tilbud for motorinteressert ungdom som skulle ha et sted de kunne komme med sine egne motorsykler.
Og der komme i et miljø som fremmet positive holdninger til trafikksikkerhet og ungdommens forhold til sine medmennesker. Men da det ble foretatt målinger med vanlige motorsykler, slike som var tillatt brukt i trafikken, gikk det mye bedre. Prosjektgruppa klarte oppgaven sin til slutt, og det ble motorsenter for ungdom på Haugenstua.