Sverige og Danmark ble rammet av pest i 1710-11, og den forordningen som ble utstedt i forbindelse med pesten, viser at myndighetene hadde fått større forståelse for hvordan sykdommen spredte seg. De nøyde seg ikke lenger med å innføre bots- og bededager for at folk skulle be om å bli spart for "Guds straffesverd".
Folk ble advart mot å berøre sengeklær og klesplagg til dem som hadde pest. Rom der syke hadde oppholdt seg, skulle forsegles. Ingen skulle ta klærne av pestbefengte lik, og de som hjalp til med begravelsene, måtte strø ulesket kalk på de døde kroppene. Folk skulle holde seg unna store sammenstimlinger, og de skulle sørge for at gater og hus ble holdt skikkelig rene.