I det gamle Oslo var gjaldkeren (det vi i dag forstår med polititjenestemannen) den som nærmest foresto byens styring. Den eldste bylov, Bjarkøyretten, kjenner ingen annen myndighet i byen enn ham og bymøtet. Han var bl.a. offentlig anklager og sto etter Magnus Lagabøtes bylov av 1276 i spissen for hva man med en viss rett kan kalle byens ordenspoliti. 

Han skulle ha oppsyn med gater, tilsyn med mål og vekt, ordne med vakthold, etterspore løsgjengere som drev handel osv. Til hjelp hadde han ombudsmenn og svenner som var de eneste i byen som kunne bære våpen. Utilstrekkelig bemanning gjorde at de såkalte borgerkorpsene eller borgerkompaniene fikk stor betydning for opprettholdelse av ro og orden.

Hovedtyngden av ordens- og vakttjenesten falt likevel på det lille vekterkorpset, som var lønnet av byen og stod under ledelse av en vaktmester. Ettersom betalingen var elendig, bestod korpset etter hvert av folk som ikke var i stand til å skaffe seg ordentlig arbeid. Det var bare åtte vektere igjen i Christiania i 1745, da byen fikk sin politianordning.

Den første politimester.
Den 11. sept 1744 fikk byen sin første politimester. Politimesteren skulle påse at alle forordninger "politiet vedkommende" ble etterlevd. Politimesteren fikk fullmakt til å ansette en fullmektig og betjenter som han selv skulle lønne. Hans egen "lønn og besolding" skulle avgjøres ved at han fikk en skilling per tønne av de kornvarer som gikk inn og ut over byens tollsted.

Mens byens folketall med forsteder lå på ca. 10.000 i 1745, var det 100 år etter minst firedoblet, og tiden var i høy grad inne for reformer. 1859 fikk byen et uniformert konstabelkorps på 60 mann. Det samlede antall ansatte begynte å nærme seg 100. Vekterordningen ble samtidig opphevet. Som resultat av en overenskomst mellom kommune og stat ble politistyrken i 1866 økt betraktelig, samtidig som den ble delt i et ordenspoliti og et oppdagelsespoliti. Delingen ble ytterligere markert ved at det i 1878 ble beskikket en politiinspektør for ordenspolitiet og en oppdagelsessjef.

Etter politianordningen av 1745 omfattet politidistriktet foruten den egentlige by, forstedene "Pibervigen, Grændsen, Saugene, Vaterland og Saugbakkene saa og derved værende ellers og til Landet henhørende Steder, nemlig Grønland, Leret, Gammelby, Oslo og Hovedtangen". Politimesterembetet i Aker ble opprettet i 1898. Fra 1902 omfattet det Aker, Asker og Bærum herreder. Kort tid etter krigsutbruddet i 1940 ble politimesteren i Aker også politimester i Oslo, etter at Oslos politimester var blitt avsatt av de nazistiske myndigheter. Embetet fikk betegnelsen Oslo og Aker politipresidium.

Tilholdssted
Den første tiden holdt politiets administrasjon og hovedstasjon til i Rådhusgata 7, den gamle rådhusbygningen. Etter hvert som byen vokste oppsto behov for en viss spredning av styrken. Det førte til opprettelse av en del politistasjoner/politivakter - den første på Sagene i 1855 (tallet var i 1959 kommet opp i 18). Likevel varte det ikke lenge før det ble for trangt i hovedkvarteret. 1866 sto en ny bygning ferdig i Møllergata 19 (ark. J.W. Nordan), 11 år senere påbygd en etasje. Tanken med denne bygningen var opprinnelig å samtidig kunne løse kommuneadministrasjonens plassproblemer. Det ble imidlertid bestemt at den nye bygning bare skulle gi plass til politiet, byrett og et fengsel. Høsten 1978 flyttet politiet inn i det nye Politihuset på Grønland.
Fra 1960-årene ble Oslo-politiet omorganisert, noe som førte til at de gamle politistasjonene ble nedlagt og nye bydelsstasjoner opprettet: Manglerud (1968), Økern (1969), Majorstuen (1974), Grønland (1978) og Sentrum (1981). I 1994 ble Økern flyttet til nye Stovner politistasjon med beliggenhet i Groruddalen De tre førstnevnte har en gjennomsnittlig bemanning på ca. 70, de to andre på ca. 200. Særlig vekt legges på forebyggende arbeid og kontakt med publikum. Det overveies en ytterligere desentralisering, bl.a. ved at etterforskningen i visse typer straffesaker legges til bydelsstasjonene. Under politimesterens ledelse er politikammeret organisert i fire hovedavdelinger: ordensavdeling, kriminalavdeling, forvaltningsavdeling og administrasjonsavdeling. Hver avdeling er inndelt i seksjoner. Eksempelvis er arbeidet med narkotikasaker lagt til en seksjon under kriminalavdelingen.

Landsdelspolitikammer
Oslo politidistrikt er pålagt å yte andre politidistrikt nødvendig bistand i narkotikasaker og ved terroraksjoner. Fra 1987 er Oslo landselspolitikammer for Østlandet. Landsdelsmodellen tar først og fremst sikte på å dekke behovet for bistandsordninger og samordninger som erfaringsmessig berører flere politidistrikt. Ansvaret for overvåkningstjenesten i byen er lagt til Sjefen for overvåkningstjenesten. For å vite mer om landsdelspolitikammeret, klikk her

Politihuset
Politihuset, Grønlandsleieret 44, hovedkontor for Oslo politidistrikt, ferdig 1978 (arkitektene Are Telje, Fredrik A.S. Torp og Knut Aasen; Houens diplom 1983). Politihuset består av to lange kontorfløyer på sju og ni etasjer med fasader av stål og glass som avgrenser en park med bl.a. lindeallè opp mot Botsfengselet. Mot Åkebergveien ligger en lav bygning med arrest, verksteder og parkering. Mellom kontorfløyene ligger en høy sentralhall som foruten felles ekspedisjon inneholder heiser og hovedtrapp. I sentralhallen er det en veggdekorasjon av porselen med rennende vann, utført av billedhuggeren Kari Christensen. I taket i den store Sentralhallen henger skulpturen "VI" av Arne Høglund, og på veggen ved 7. etasje "3 veier" av Guri Svindahl.

Fra 1.1.98 ble Oslo politikammers navn endret til Oslo politidistrikt.