Hva var pengene verd?


I Danmark-Norge var riksdaler (også kalt daler) gjeldende pengeenhet fra 1500-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Riksdaleren ble delt opp i et varierende antall andre mindre myntenheter, og forholdene festnet seg først i året 1625.

Da utgjorde 1 riksdaler enten 4 ort, 6 mark eller 96 skilling. 1 ort = 24 skilling, 1 mark=16 skilling. Prisstigningen på lønnsarbeid på 1700-tallet var forholdsvis liten, så eksemplene på lønnsforhold gis fra dette århundret. Etter at dobbeltmonarkiet kom i krig i 1807, ble riksdaleren sterkt redusert i verdi, og prisene under napoleonskrigene steg kolossalt.

Ufaglærte arbeidere som var engasjert i bergverk, fløting osv. på daglønn, tjente 16-24 skilling pr. dag. På årsbasis kunne gruvearbeiderne tjene omkring 50 riksdaler. En tjenestekar som arbeidet for en bonde, tjente 10-12 riksdaler i året, men hadde i tillegg kost og losji. En tjenestejente hadde halvparten i lønn. I arbeidsboka ser vi at en husmann i 1713 måtte arbeide for bonden for 6 skilling pr. dag. Det var bare 25-38% av hva andre dagarbeidere kunne få.    

Ei ku kostet tre-fire riksdaler, og i første halvdel av 1700-tallet kunne man få kjøpt en brukbar gård for 100-150 riksdaler. For en riksdaler kunne man få enten 14-15 kg storfekjøtt, 8-20 kg klippfisk, en tredels tønne sild, 3 kg tobakk, 1,5 kg sukker eller 4-5 kg smør.