Det har til alle tider vært et behov for herskere og deres menn å kunne sende beskjeder. Romerrike opprettet tidlig et kurersystem med ryttere og løpere som fòr frem langs veiene. Den frankiske kongen Karl den store (768-814) organiserte sin statspost etter samme mønster. Men felles for alle disse tidlige postordningene var at de bare sørget for statens eget behov.
I middelalderen opprettet derfor mange klostre og universiteter sine egne postordninger. På midten av 1400-tallet ble det innført et stafettsystem med postbud som var ansvarlig for en kortere strekning. Dette satte fart i postgangen og systemet ble også tilgjengelig for den menige mann. Systemet ble også et mønster for Norge fra året 1647.
Postbefordringen ble organisert av stattholder Hannibal Sehestedt, og gikk ut på at det ble utpekt såkalte postbønder. De fikk ingen særskilt godtgjørelse for denne jobben, men de var fritatt for skatt og militærtjeneste. Posten ble sendt fra posthus til posthus og all post måtte hentes der.
Bonden på Midtre Tokerud gård, Christen Hansen fikk sin beordring som postbonde fra året 1815, og hadde denne tjenesten i syv år. Forbindelsen til utlandet ble i første omgang besørget av postryttere som red mellom Christiania og København, men denne postruten ble i år 1860 erstattet av hest og kjerre som bøndene befordret etappevis.
Når Aker kommunestyre skulle ha sine møter ble alle innkallelser sendt ved hjelp av budstikke, og samtidig ble alle møtene offentliggjort ved opplesning på kirkebakken. Kirkebakken som var plassen foran kirken var et viktig offentlig møtested. Her ble alle typer kunngjøringer til befolkningen opplest fra en offentlig herold etter søndagens gudstjeneste.
Det var Østre Aker kirke som var kirke og kirkebakke for de som bodde i Østre Aker, fra kirkens innvielse i år 1860 og frem til denne ordningen med kunngjøringer fra kirkebakken opphørte i år 1882. Men lange avstander til denne kirken og Gamle Aker kirke som var sognekirken tidligere, gjorde at bøndene fra Stovnerbygda ikke var blant de flittigste tilhørerne til disse kunngjøringene.
På 1800-tallet ble postvesenet koblet sammen med skysstasjonenes kjøring, før jernbanen kom og revolusjonerte hele kommunikasjonsvesenet. Og da jernbanen kom med stasjoner i Østre Aker ble det opprettet poståpnerier på jernbanestasjonene; Grorud i år 1855, Bryn i år 1874, Alnabru i år 1904 og Høybråten i år 1928.
I Østre Aker ble det fast postombæring fra 1. juli 1885, etter at Marine- og Postdepartementet gikk til det skritt å ansette tre landpostbud. Norges første landpostbud startet sin rute fra hovedpostkontoret i Karl Johansgt 14 i Kristiania til Grorud. Den andre landpostruten gikk til Kjelsås-Sogn, og den siste gikk til Ris-Smedstad-Lysaker.
Landpostbudet het Olaf Løvaas og gikk på sine ben opp Trondheimsveien til Grorud, og returnerte ned gamle Bergensvei (nå Grorudvn), forbi Grorud stasjon til Furuset og Alna hvor han måtte gå til Bryn for å ta toget til Kristiania. Hvor han var ferdig for dagen med rute 1, som var betegnelsen på denne postruten, etter å ha avlevert medsendt post på hovedpostkontoret. Postvesenet måtte søke om tillatelse for ham til å gå langs jernbanelinjen fra Alna til Bryn, noe jernbanestyrelsen innvilget.
Landpostbudets oppgaver var å levere brev og aviser til folk langs ruten, og tømme postkassene som var satt opp langs ruten. Han skulle også ta imot brev som skulle sendes. I hans instruks sto det at han skulle arbeide: "Alle Hverdage samt den 2. den af paa hinanden følgende Helligdage". Han fikk 2 kroner i godtgjørelse pr. tjenestedag, samt jakke, lue og regnkappe som han fikk en gang i året, sko og bukse måtte han holde selv. Hvis det var ønskelig kunne postbudet få utlevert en "Life preserver" til forsvar, i det tilfelle han ble utsatt for overfall.
Når postbudet kom, varslet han alle de som bodde like ved veien med å blåse i det lille posthornet om han også gikk og bar på, og folk måtte da komme ut og ta imot posten. Andre mennesker som bodde utenfor denne veien måtte avtale med postbudet, slik at han fikk levert posten til et hus som lå mer hensiktsmessig for ham.
Men folk hadde også muligheten til å sette opp sin egen postkasse ved veien, og så hente posten der selv. Det var også laget en liten hylle inne i disse røde postkassene hvor avsender av post kunne legge de nødvendige penger til porto.
Postmesteren foreslo i år 1901 at en skulle anvende kjørende i stedet for gående postbud, og dette forslaget ble støttet av formannskapet i Aker. I tillegg var det kommet forslag om en utvidelse av landpostbudene oppgave til også å gjelde ombringelse av verdipost og pakker. Men til tross for årlige påminnelser fikk ikke dette forslaget noen forståelse verken i poststyret eller i Stortinget, for hva hadde mennesket fått to bein til, hvis de ikke skulle brukes til å gå med.
Gårdene og befolkningen på Stovner var henvist til å skaffe seg postbokser på Grorud- eller senere Lørenskog jernbanestasjoner. Her fungerte stasjonsmestrene som poståpnere. Etter at telefonen kom på 1900-tallet skulle alle poståpnerier utstyres med telefon for å ta imot de telegrammer som måtte komme til distriktet.
De ankomne telegrammer skulle utbringes ved de stedlige postbud, eller til bestemte tider ved hjelp av gutter som ble engasjert. Ventet folk på brev kunne de få det brakt til døren hvis posten var adressert til Grorud landpost, ellers måtte folk hente posten på Lørenskog jernbanestasjon.
Først den 1. juli 1928 fikk Høybråten sitt eget poståpneri på Høybråten stasjon med stasjonsmesteren som poståpner, og Norges statsbaner som hadde ansvaret. Det ble da litt kortere vei for befolkningen å besørge henting og forsendelse av pakker, og brev som kunne sendes med jernbanen. Og nå var det også blitt landpostbud i Stovnerbygda. Postverket hadde stadig nye postruter, og i år 1937 var det tolv landpostbudruter som var satt i gang i Østre Aker. Først fra 1. november 1946 ble det full postombæring på gamle Stovner.
Jernbanestasjonen på Høybråten var poståpneri frem til år 1945, da poståpneriet med et lite gjesteopphold i Samvirkelagsgården i Bergtunveien 7, ble flyttet til de gamle butikklokalene til kjøpmann Iversen i Høybråtenveien 81 i år 1948, som hadde bygget nytt butikkbygg ved siden av. Og da overtok Johannes J. Reisvoll som poståpner på det nye stedet.
I år 1954 flyttet poståpneriet igjen til nye lokaler i første etasje i det nye huset som poståpner Reisvoll flyttet til i Linjeveien 56. Poståpneriet hadde lokaler der til det ble bygget nytt bygg i Høybråtenveien 76, og posten flyttet inn i nye lokaler som åpnet den 18. september 1969. Høybråten postkontor hadde nå fått formell status som postkontor.
Og 1. april 1969 fikk Haugenstua sitt etterlengtede postkontor, etter at en del beboere på Haugenstua allerede hadde begynt å flytte inn for ett og et halvt år siden, og som til da hadde måttet bruke poståpneriet i Linjeveien. Og senere i år 1975 fikk Stovner eget postkontor i Stovner senter og senere ett postkontor til på Vestli.
Men utviklingen går stadig fremover, krav til effektivitet, inntjening og nye behov for posttjenester fører til omdisponeringer også i Postverket. Som fra 1 januar 1997 gikk over fra å være en statlig etat til å bli en statseid bedrift under navnet Posten Norge. Dette førte også til at postkontoret på Vestli ble nedlagt 1. mars 1997. Og postkontoret på Høybråten ble nedlagt 22. mars 1997. Haugenstua postkontor holdt stand noen år til, men 22. august 2008 var det slutt. KIWI på samme sted overtok tjenesten som "Post i butikk".
Holmsens magasin overtok posttjenesten for Høybråten fra november 2002.