Prekenen.
 
Prekenene på 1600-tallet kan nok ha blitt oppfattet som lange og søvndyssende selv om de etter reformasjonen var på et forståelig språk. I 1645 kom det en forordning som skulle gjøre slutt på den uskikken at folk sov i kirken. Det skulle tilsettes folk som skulle gå rundt i kirken med lange kjepper "til at slaae dennem i Hovudet med, som sofver under Prædiken". Trolig bidrog ombæringen av innsamlingstavler (bøsser) til inntekt for fattige under prekenen også til at det ble såpass uro at folk holdt seg våkne.