Skoler, barnehager, sykehjem, idrettshaller, ungdomsklubber og byggeløyver er alle kommunale oppgaver som er viktige i hverdagen og som engasjerer mange. Dette er politikk der folk bor.
Før 1837 styrte statens embetsmenn lokalsamfunnene i Norge. Embetsmennene styrte også amtene (fylkene), satt i regjeringen, og hadde makten i Stortinget. Den norske staten i tiårene etter 1814 er derfor blitt kalt "embetsmannsstaten".
Så begynte bøndene å kjempe mot embetsmennenes innflytelse. De valgte inn sine egne ledere på Stortinget. Ledet av Ole Gabriel Ueland klarte de å sikre flertall for formannsskapslovene i 1837. Slik oppstod lokalpolitikken. Siden da har folkevalgte representanter styrt i lokale saker rundt i bygder og byer.
Gjennom kommunepolitikken fikk mange flere mennesker politisk erfaring. Folk ble mer interesserte i politiske spørsmål, nye ledere kom fram, og noen tok skrittet over i rikspolitikken. Kommunepolitikken ble en demokratiskole som skapte bredde i det politiske livet.