Skedsmo er en gammel bygd. Den har ikke bare sin historie, men også sin forhistorie. Dens fortidsminner fører tilbake til en tid da Skedsmo ennå ikke var blitt noen bygd. Funnet av ishavsmuslingen ved Nittebergstranda, eller da Lillestrøm ikke lå 108 meter over havet, men kanskje like mye under havet. I steinalderen lagde de sine våpen av stein, flint, ben, horn og tre, og det er gjort mange funn i Skedsmo, bl.a. på Asak, Leirsund, Midtskog, Nitteberg, Skjetten og Tomt.
Fra bronsealderen er det ikke gjort et eneste funn på hele Nedre Romerike. Det er stort sett ved kystdistrikter det er gjort funn fra denne tid. Det var nok mennesker her da også, men det var lite av bronse, som var en importert vare.
Eldre jernalder antas å ha vart fra de første århundrer e. Kristus og til ca. år 800. Funn i Skedsmo fra denne tiden er en beltestein av kvarts. Disse var innfattet i beltet og ble brukt til å slå ild med.
Yngre jernalder regnes fra ca. år 800 til midten av det 11. århundre (kristendommens innføring), og svarer nærmest til vikingtiden. Fra denne tiden er det mange funn, bl.a. bryne av skifer, skål av kleberstein, økseblad og spydspiss, skjoldbule, munnbitt og stigbøyler av jern. Bronsespenner, spillebrikker av ben osv.
Stedsnavnene i Skedsmo vitner om gammel bebyggelse, så som Kopperud, Kongsrud, Branderud, Asak, Haugli, Gislerud, Enger, Ulreng, Kjus, Tomt, Slogum, Løken, Ris, Berg, Brauter, Skaavaal, Sørum, Kjeller, Nitberg, Holt, Lund, Braanaas, Skrimstad, Møien, Jogstad, Skolseg, Fossum, Solberg, Ringnes, Karterud, Holm, Leikvoll, Hellerud, Hvam, Kråkerud, Fletstein, Luke, Melby, Valstad, Nordby, Stav, Skjetten, Ryen, Stalsberg og Bråte.
Alle disse navnene er minst 500 år gamle, men mange av dem er mye eldre. Navnet Ulreng kommer fra Ullr, som var buegud, jaktgud og skigud, han var sønn av Siv og stesønn til Thor. Ingen kunne gå på ski som han, så han var vel på en måte en idretts gud.
"Da hørte raumerne at kong Olav ville opp til dem, og de samlet en stor hær sammen og talte seg imellom, at de vel mintes den overferd, da Olav hadde fart der forrige gang.
Da kom bondesamlingen imot ham ved den å, som heter Nitja (Nitelva).
Bøndene hadde en stor hær. Men da de møttes, strømmet bøndene frem til kamp, men straks ble det deres skade: de vek snart unna, og ble "banket til bedring", ti de
tok ved kristendommen".
Gjennom hele middelalderen har slaget ved Nitsund og det som deretter fulgte hadde raumerne aldri glemt. De hadde ikke lagt kongen for hat, de forsto at han mente det godt.
Under slaget ved Stiklestad ser det ut til at han regnet dem blant sine kjernetropper og de han viste tillit til.
Og folket i Skedsmo, som hadde opplevd slaget ved Nitsund, innen bygdas enemerker og rimeligvis fått sin rundelige andel av bank, følte seg knyttet til kong Olav og hans livsgjerning. Skedsmo hovedkirke ble viet til kong Olav. "I Opgangen til Taarnet staar et gammelt Træbillede, som synes at have været St Olai". Raumarne må ha vært et gammelt uforferdet folkeferd, og de hadde mektige høvdinger. Skedsmo, var den sydligste delen av Raumarike.
Harald Hårfagre besøkte ofte Raumarikets bygder, og fant ut at dette var gjenstridige undersåtter, som trengte tukt. De var vrange og sene skattebetalere, og derfor måtte de bøte for det. Gårder og grender ble svidd av, og det var mange som måtte bøte med livet. Raumerne benyttet enhver anledning til å yppe strid for om mulig å vinne sin tapte makt, ikke minst i borgerkrigenes dager.
Skedsmos grenser i eldre tid vet man lite om. Når og hvordan Asakgrenda kom sammen med Skedsmo vet vi ikke. Det er mulig at Asakgrenda med sinde stormenn, med sin gamle kirke og sine bygdeborger har vært et lite rike for seg selv en gang. Den lune sydhellingen med den fine utsikten lokket nok folk til å bosette seg der tidlig. I en bygd som Skedsmo, med mange minner fra forhistorisk tid, med bygdeborger, krigsvarde har det nok bodd folk som har fulgt med i utviklingen gjennom tidene.
Like ved Skedsmo kirke ligger Løken, med vid utsikt mot Øyeren, Leira og Nitelva, og på 16-1700 tallet hadde man tingstue her. I 1796 skriver Lars Hess Bing at tingstedet er gården Sørum.
I 1837 ble det kommunalt selvstyre, og Lars Peder Selboe (f.1791 Kongsberg) ble Skedsmos første ordfører.