På 1600-tallet ble det bestemt ved kongelig forordning at det skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil langs riksveiene. Bøndene i bygdene var pålagt skyssplikt. Denne plikten som var meget gammel, ble pålagt bøndene allerede på 1100-tallet, for å skaffe kongen, biskopene og andre høyere embetsmenn samt adelen fri skyss.
Skyssplikten var en særdeles tung byrde for bøndene langs viktige ferdselsårer, så også på Stovner. Skyssen skulle gå til neste skysstasjon langs Gamle Trondhjemsvei som da var gården Skrimstad i Skedsmo, en strekning på 8 kilometer. Over Nitelven sto ferjemannen klar til å bringe ekvipasjen over elven etter å ha betalt sin "sundtoll", og på travle dager kunne det bli litt venting.
Ferjeleiet lå ved Nitsund litt nordvest for Hvam, og vi kan fortsatt benytte fortsettelsen av den gamle Trondheimsveien på nordsiden av elven. Ferjeleiet ble senere i år 1779 erstattet av en trebro. At plikten var en tung byrde for bøndene er i grunnen forståelig, for i de hektiske dagene om sommeren hadde bøndene sikkert annet å fylle dagene med enn å skysse byfolk og øvrigheten, for slikt tok tid.
En tur fra Bonkall til Christiania var beregnet å ta 1 ½ time en vei. Og en tur til Skrimstad var beregnet å ta en time hvis det da ikke var hindringer i veien, og det var det som regel på disse smale veiene. Men skyssvirksomheten ga også en mulighet for en ekstra inntekt til bøndene når det passet slik.
Først i år 1893 kom det en "lov om skydsvæsen", som bestemte at det overalt i Norge ved "alfare veie" skulle finnes "skydsanstalter i fornøden utstrekning". Dels var dette faste stasjoner, og dels en tilsigelsesordning hvor en skysskaffer sørget for skyss ved bestilling. Men Bonkall gård hadde vært fast skysstasjon i bygda vår flere generasjoner allerede før denne loven kom.
Jordbruk ble det fortsatt drevet på Hovedøya og mange bønder i Aker var fortsatt leilendinger på gårdene, men nå under kronen som var representert ved lensherren på Akershus slott. Bøndene må ha hatt en form for arbeidsplikt på Hovedøya, for i år 1585 så klager bøndene i Aker over at de måtte slå engene og rake høy på Hovedøya, og denne klagen ble gjentatt i år 1645.
Leilendingsbøndene ble underlagt lensherren på Akershus slott, og de ble også pålagt byggearbeider på slottet. De ble fritatt for eksersis men bøndene følte seg dårlig behandlet, og gjorde opprør mot slottsarbeidet. Men bøndene må allikevel ha blitt bedre behandlet under kirken og kronen, enn under private eiere.
For i år 1670 klaget bøndene over den dårlige behandling de ble utsatt for fra de private eierne. Kongen bestemte på grunn av klagene at bygslingskontrakten skulle gjelde hele levetiden, og det ble forbudt å heve bygselsavgiften, landsskylden og omfanget av pliktarbeidet.