Sigurd Jorsalfar innførte i sin korte regjeringstid i årene 1103-1130 en skatt også til kirken, en tiende som innebar at det skulle betales en tiendepart av innkomsten til kirken. Denne skatten ble fordelt mellom biskop, prest, kirken og en part til hjelp blant de fattige. Etter reformasjonen ble den avløst av en kongetiende. Denne ble avløst i år 1801 av en grunnbyrde, som først ble opphevet i år 1918.
En annen skattebyrde som bonden var pålagt var leidangskatten. Den skal ha blitt innført på Vestlandet etter Håkon den gode (ca år 945-960) som en plikt for bøndene langs kysten til å holde proviant til leidangutbudet (sjøvæpningen). Denne plikten ble omgjort til en fast uforanderlig avgift på gårdene. Skatten ble fortsatt innkrevd på 1600-tallet og var i kraft frem til år 1836.