Tsjernobyl - 15 år etter.

Tsjernobylulykken 26. april 1986 er den alvorligste atomulykken verden har opplevd. En ukontrollert kjernereaksjon i reaktor 4 ved Tsjernobylverket i Ukraina, førte til eksplosjoner og utslipp av store mengder radioaktive stoffer til luften. På grunn av de meteorologiske forholdene, ble nabolandet Hviterussland hardest rammet.

Vindretningen i kombinasjon med nedbør, førte til relativt store nedfall også over Norge. Erfaringen har ført til at Norge i løpet 10 år har bygget opp en omfattende sivil atomberedskap.

I løpet av tre døgn ble luftmassene spredt over de midtre deler av Skandinavia. Skyer med radioaktivt nedfall passerte Midt-Norge i en periode med mye nedbør. Valdres, Trøndelag og søndre Nordland med Helgeland fikk relativt mye radioaktivt nedfall med nedbøren disse dagene.

Tsjernobylulykken kom uforberedt på Norge, som den gjorde på de fleste land. Ulykken ble kjent av norske myndigheter på et tidspunkt da nedfallet over Norge allerede var et faktum. Myndighetene var derfor avskåret fra å vurdere situasjonen på et tidlig tidspunkt.

Helseskader.

I Tsjernobyl døde 31 av brann- og redningsmannskapene av akutte stråleskader, mens 137 måtte behandles for akutte stråleskader, ifølge OECDs atomenergibyrå (NEA). Dette var personer som var direkte involvert i redningsaksjoner etter ulykken. 

Nærmere 700 000 mennesker, omlag halvparten fra Ukraina, var med på opprydningsarbeidet. Mangelfull registrering av navn, doser og arbeidstider vanskeliggjør vurderinger av helseeffekter blant disse arbeiderne. Mange oppgir en generell forverret helsesituasjon etter ulykken, men senvirkningene av eksponering for stråling kan være kreft og genetiske skader på arvestoffet.

Tsjernobyl-ulykken førte ikke til massedød blant mennesker. Det er påvist økte forekomster av kreft i skjoldbruskkjertelen blant barn, og tegn på økning i forekomsten av leukemi (blodkreft). Noen ukrainske leger mener også at det er en generell forverring av helsetilstanden i befolkningen, også for sykdommer man antar ikke direkte skyldes stråling.

Kreft utvikles over relativt lang tid. På grunn av denne latenstiden vil det ennå gå opptil 30 år før alle effekter av strålingen har kommet til syne. Etter atombombene over Japan gikk det 20 år før man fikk en økning i antallet tilfeller av bryst- og lungekreft.

Psykiske lidelser

Mange mennesker i Hviterussland og Ukraina pådro seg psykiske lidelser som et resultat av Tsjernobyl-ulykken. Usikkerhet om strålefaren og sosiale belastninger har skapt angst og stress. Mange har fått psykosomatiske plager, som hjerte- og fordøyelsesbesvær. Hele byer i nærheten av verket ble evakuert, og det er etablert en sikkerhetssone på 30 km rundt verket. Opp mot 100 000 mennesker har flyttet eller blitt evakuert på grunn av ulykken.

Her i Norge regner man med at om lag 1 prosent av befolkningen (40.000 mennesker) fikk psykiske vanskeligheter som et resultat av atomkatastrofen for ti år siden. Frykten for å pådra seg stråleskader var høy blant et stort antall mennesker, og må delvis ses i sammenheng med den til dels sprikende informasjonen myndigheter og media ga om konsekvensene av ulykken.

Sårbar natur rammet.

Utmarksområder i Norge er spesielt sårbare for radioaktiv forurensning. Dette skyldes høy overføring av radioaktivitet fra jord til planter og dyr. Overføring av radioaktivt cesium fra jord til planter og dyr kan være 10-1000 ganger større i utmarksområder enn på dyrket mark. I noen utmarksområder her i landet vil det være radioaktivitetsnivåer over tiltaksgrensene langt inn i neste århundre. Utmarksområder blir i utstrakt grad brukt som beiteområder, noe som gjorde konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken ble spesielt store i Norge.

Usikker nedleggelse.

Internasjonale krefter har presset på for at Ukraina skal stenge et av verdens farligste atomkraftverk, som dessuten står som et symbol på de katastrofale følger denne teknologien kan få for mennesker.

Ukrainas miljøvernminister undertegnet i 1996 en avtale med verdens sju største industrinasjoner (G7) om stengning av driften ved de gjenværende reaktorene. Ukraina kunne skrive under fordi avtaleteksten gav rom for fortolkninger. Dato for nedleggelse ble eksempelvis ikke bestemt, bare" innen raskest mulig tid".

Prislappen er i følge ukrainske myndigheter minimum fire milliarder amerikanske dollar, mens G7-landene skal ha tilbudt 2,3 milliarder. Hoveddelen (1,8 milliarder) er lån til Ukrainas energi-investeringsprogram. I tillegg til bygging av gass eller kullkraftverk, inkluderer dette penger til ferdigstillelse av to andre atomkraftverk i Ukraina. Bistanden fra G7-landene som ikke er lån, vil bli brukt til å sikre verket, og til å rydde opp etter stengningen.

Eksperter fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har fastslått at reaktorer av Tsjernobyl-typen har store konstruksjonsmessige svakheter. Ignalina-kraftverket i Litauen, som ligger 800 kilometer fra Norge, er av samme type. Reaktorene på Kola og ved St. Petersburg er av en annen konstruksjon. Disse har også sikkerhetsmessige mangler, men regnes likevel som sikrere enn Tsjernobyl-verket.

 

(Kilde: Statens Strålevern)