1760 var 2,5 prosent av barna født utenfor ekteskap. Omkring 1800 var andelen økt til 6 prosent. Laveste tall på 1900-tallet er 3,6 prosent (perioden 1950-60), men det steg til 12,5 prosent allerede i 1978.
Noen har forklart det økte tallet på "uekte" barn mellom 1760 og 1800 med bedre levevilkår og at enslige mødre derfor kunne klare seg bedre enn før. Men økningen kan også skyldes at folk ikke hadde råd til å gifte seg. Det ville i så fall bety at et barn som ellers ville ha blitt registrert som for tidlig født i ekteskap, nå ble "uekte" født.
Moren og hennes familie bar ansvaret for et barn født utenfor ekteskap. Det var først i 1763 at myndighetene påla barnefaren å bidra til oppfostringen fram til barnet var ti år gammelt. I 1790 ble det bestemt at fedre som neglisjerte denne plikten, skulle settes i arbeid i en forbedringsanstalt eller i tukthus.