Med hjelp av varslingskjeden (vardene), rakk nær 1000 norske soldater å befeste forsvarsskansene på Gjelleråsen og Bakås. Varslingen besto i at det som i en stafett, ble tent opp bål, fra svenskegrensen og fra høyde til høyde til varslingen nådde Kristiania.
Varden som ligger rett til venstre når kongeveien nærmer seg toppen, var et ledd i en varslingskjede som strakte seg fra Magnor til Akershus festning. En var den gang som nå, avhengig av å få et så tidlig varsel som overhodet mulig, for det vil alltid ta noe tid å få store styrker på plass. Kommanderende general H. B. Lützow (1654-1729), hadde da sendt forsterkninger til skansene.
Den som har ferdes en del i Oslomarka og egnen omkring, har sikkert støtt på åser eller fjell hvor navnet har sammenheng med ordet vete (oldn.viti) eller varde. Det viser at stedet har vært plass for en av de gamle krigsvarder som har vært omtalt i Norgeshistorien helt fra sagatiden og fram til 1814.
Vi har to perioder hvor vi hører mye om vardebygging og vardetjeneste. Fra Håkon den godes tid på midten av 950-tallet og til begynnelsen av 1300 tallet og fra Christian IV`s tid, på begynnelsen av 1600-tallet fram til 1814.
På militærkartet fra 1797 er det tegnet inn en varde på toppen av Gjelleråsen. Området kalles fremdeles for Varden. Ordet varde er en forvansking av det gammelnorske ordet vitavørd som betyr signalvakt. I vardestua var det som regel åpninger i alle fire himmelretninger for at vardevaktene lett skulle se signalbålet fra en annen varde. Varden besto av 3-3,5 meter lange stokker eller kløyvingen stablet sammen på et svaberg eller i en steinring med 4-5 meters diameter.
Når det så ut til å gå mot ufredstider, ble vardene fast bemannet (2 mann om gangen). Hvis vardevaktene så en fiendtlig flåte på 5 skip eller mer som stevnet inn mot kysten, eller de så en hær som rykket over grensen, ble varden tent. Når de så det på den nærmeste varden, tente de sin varde. Slik kunne melding gå over hele eller store deler av landet.
I generalmajor Reichweins kopibok fra 1653 er varden på Gjelleråsen beskrevet. Den var en del av en varderekke fra Magnor over Malmeberget (Eidskog), Trøgstadberget (Kongsvinger), Varberg (ved Skarnes), Eieberg (Nes), Hekseberg (Sørum), Gjelleråsen og til Akershus festning. I dag er det vanskelig å finne rester etter denne varden i terrenget på Gjelleråsen, men stedet er merket med et skilt av Groruddalen Historielag.