mann og kunne stille seg bak en slik kjetterprosess, så var dette en politisk hendelse. Og den som sto bak, var danskekongen Christian II. Han hadde tatt Sverige med våpenmakt og blitt valgt til svensk konge. Tidlig om morgenen 8. november 1520 ble Stockholms innbyggere vekket av gjallende trompeter og stor aktivitet av støyende mennesker ute i gatene. De kunne høre soldater som ropte og skrek til flokker av mennesker som subbet gjennom gatene, og i utkanten av flokkene satt offiser høyt til hest og overvåket det hele. Av klærne til disse som nå var på vei til sitt livs avslutning, kunne en se at dette ikke var vanlige fillete fanger.
De visste det vel ikke da disse Stockholmere, at de i løpet av den helgen ble vitne til viktige endringer i svensk og nordisk historie. På Stora Torget ble nær 100 menn henrettet av kongens bødler. Mange ble halshogd, mens andre fikk et tau rundt halsen og fikk sitt liv avbrutt i galgen. Alle ble dømt som kjettere, og blant dem var 2 biskoper, 14 adelsmenn og mange av Stockholms fremste borgere.
Det var Stockholms erkebiskop Gustav Trolle som var dommer. Men selv om han var en mektig
mann og kunne stille seg bak en slik kjetterprosess, så var dette en politisk hendelse. Og den som sto bak, var danskekongen Christian II. Han hadde tatt Sverige med våpenmakt og blitt valgt til svensk konge.
Nå tok han livet av en rekke motstandere for å etablere et kongelig enevelde i hele Norden. Christian Tyrann som han kalles i Sverige, forsterket det harde styret han hadde etablert i Danmark og Norge, og han rakk å bli dypt hatet før han ble drevet ut av Sverige.
Den unge adelsmannen Gustav Vasa var blant de mange som tok kraftig til motmæle mot disse grusomhetene. Gustav Vasa hadde deltatt i kampen mot den danske invasjonen, han hadde vært i dansk fangenskap og hadde mistet sin far i blodbadet. Nå tok han mål av seg til å jage Christian II ut av landet, og selv overta som svensk konge.
Dette klarte han samtidig som Christian II måtte oppgi kongemakten i Danmark og Norge på grunn av opprør. Norden, som fra 1397 formelt hadde vært en union, ble nå delt i et østnordisk kongedømme under Gustav Vasa, og et vestnordisk under Frederik I. Vasadynastiet og det Oldenborgske dynastiet var etablert i Norden.
Fra 1560 til 1720 var Sverige i krig med en eller flere nabostater i 104 år. Kirken ble kongens språkrør ut til folket, og fra prekestolen spres statens informasjon og propaganda. Den kirkeloven som kongen ga i 1686, gjorde kirkens makt ennå større. Aldri har den Lutherske kirken hatt så sterk stilling i Sverige som i denne tiden.
Alle måtte gå i kirken på søndagene og alle måtte gjennomgå regelmessige husforhør, der presten var sensor, for å få sine kunnskaper om kristendommen prøvet. Fra prekestolen blir menigheten hjernevasket om tidens idealer der en satte plikten mot Gud, kongen og fedrelandet fremst.
Det var i denne tiden de mange heksebålene brant. Som en smittsom sykdom spres fortellinger over hele Sverige om kvinner som har reist til djevelen på Blokksberg. Den svenske staten så meget alvorlig på saken og opprettet særskilte domstoler for å dømme i disse sakene. I løpet av årene 1669 og 1670 ble 240 mennesker henrettet, av disse var det flest kvinner. Først ble de halshugget for etterpå å bli brent på bålet.