I busskøer på Trondheimsveien.

Etter hvert som innbyggertallet steg, ble det et større og større press på det lille som var av kollektivtransport til bydelen. Det var tidlig klart at utbyggingen av de nye bydelene øst for hovedstaden ville medføre store transportproblemer. Køene til bussene som trafikkerte de reisende på Trondheimsveien ble bare lengre og lengre.

Noe som resulterte i at folk ble utålmodige og irriterte, for det var ikke alltid at bussen hadde ledig plass til de som måtte stå igjen. Togene på hovedbanen gikk som vanlig, men det ble ikke satt opp noen flere tog selv om passasjerantallet økte. Dessuten ble det et godt stykke å spasere for de som flyttet inn på Fossum og Vestli.

Folk som hadde flyttet inn i bydelen sløste bort mange timer hver dag på å komme seg fram og tilbake på jobben. I tillegg måtte de som hadde små barn reise lange veier for å kunne få barnepass. Bussen til Losby og Sentralsykehuset i Lørenskog som siden år 1951 hadde kjørt trofast gjennom Stovner, og siden da hadde vært et kjært alternativ til jernbanen, maktet ikke dette presset. Denne bussen gikk dessuten bare annenhver time, og var også bare en dråpe i havet i denne sammenheng.

De samme problemene hadde befolkningen langs Trondheimsveien hatt i mange år allerede, da det lenge hadde vært drabantbyer fra Grorud og innover mot sentrum. Og det var de gule bussene til Ingeniør M. O. Schøyens bilcentraler som måtte gjøre størstedelen av jobben med å transportere de reisende.

Men allerede i år 1951 hadde Tunnelbanekontoret lagt frem de første planene for et nytt transportnett som skulle gå fra Oslo sentrum til Lambertseter og Manglerud og senere til Stovner. De regnet da med flere byggetrinn for å bygge ut et ferdig transporttilbud til de østre regioner, men det varte og det rakk før arbeidet kom i gang. Omsider var det klart til å begynne byggingen av en bane til Lambertseter, og en bane til Bøler, og en bane til Grorud.

Men det ble forsinkelser fordi noen hadde funnet ut at banen som opprinnelig skulle stoppe på Grønlands torg, burde forlenges til Jernbanetorget. Og dette trengte Oslos folkevalgte menn og kvinner tid på å tenke grundig i gjennom. Og omsider løsnet det, men prislappen på T-banen ble til slutt det dobbelte av hva som opprinnelig var planlagt. Det ble 448 millioner kroner.

Grorudbanen kjørte første ordinære tog til Grorud i november året 1966, og det ble også etter hvert satt opp matebuss fra Grorud til Stovner. Samtidig var det fortsatt et stort press på de få bussene som allerede hadde faste ruter forbi Stovner på Trondheimsveien, men som egentlig var beregnet på passasjerer som skulle reise litt lenger.

Men T-baneutbyggingen fortsatte videre østover, og i år 1974 var banen kommet til Stovner. Rommen T-banestasjon var først ferdig og kunne åpnes for trafikk i mars 1974, så fra da av begynte alle matebussene å snu der. Bussrute 65 ble startet som en rushtidsrute mellom Risløkka og Fossum, og ble forlenget til Rommen da denne stasjonen ble åpnet.

Bussrute 62 som var rutenummeret på bussruten mellom Oslo og Losby-Sentralsykehuset ble også lagt om. Oslo sporveier som nå hadde overtatt styringen på denne gamle populære bussruta hadde planer om at denne bussen nå bare skulle kjøre til Oslo i rushtiden. Men det var A/S De Blå Omnibusser med de velkjente blåbussene som skulle være trafikkselskapet som betjente ruten. Resten av døgnet skulle bussruta bare pendle som en matebuss mellom Lørenskog og Rommen T-banestasjon, men dette skjedde heldigvis ikke etter at folk på Stovner protesterte iherdig.

Oslo sporveier ville nå satse på T-banen som hovedtrafikkåre inn til sentrum og det skulle ikke være bussruter som gikk parallelt med T-banen. Det ville bare være matebusser som skulle pendle mellom de boområdene som lå lengst fra T-banen og nærmeste T-banestasjon.

Først i år 1975 var T-banestasjonen på Stovner ferdig, og arbeidene på de siste 1230 meter til Vestli fortsatte. Stovner vel hadde foreslått en stasjon til på denne strekningen som skulle få navnet Tokerud og navnet på endestasjonen var foreslått til Vestli, men det ble ikke flere stasjoner og Vestli T-banestasjon åpnet året etter.