De første menneskene på Stovner.

Havet hadde nå trukket seg lengre vekk fra Stovner, og en antar at den nye strandlinjen ca. år 3000 f.Kr. gikk ved Bryn. Et interessant funn fra jernalderen ble gjort på Teisen i år 1844, der det like under jordoverflaten ble funnet ringer, mynter og andre sølvsaker.

Steinøkser er funnet andre steder i dalen. I våre nabokommuner er det også funnet spor av tidlig bosetting ved Losby.

Ved Haneborgåsen i Lørenskog er det funnet en steinøks med skaftehull. Det er også funnet spor fra forskjellige tidsaldere andre steder i våre nabokommuner.

De første menneskene hadde på det tidspunktet kjennskap til korndyrking, og husdyr som kuer, men hester og fjærkre hadde de ennå ikke kjennskap til. Hunden var selvsagt tilstede, som den hadde vært i flere tusen år allerede. 

Menneskene hugget seg åpne flater i den store tette skogen med sine primitive steinøkser, og brente stubbene for å få dyrkbar mark. Vann fant våre første beboere i de mange små bekkene som renner gjennom bygda, disse bekkene var også rike på fisk, som de var helt frem til vår tid.

Skogen viltet og fisken i vannene omkring Stovner har nok stort sett bare vært brukt til jakt- og fiske for menneskene fra steinalderen og frem til tidlig middelalder. 

Det var nok mye ufremkommelig skog på Stovner, men elvene og bekkene gjorde det mulig å ta seg frem med små farkoster.

 Det gikk nok greit å ta seg frem til fots, men fangsten skulle fraktes tilbake til boplassene, og med tett uframkommelig skog var det nok de små vassdragene som var den framkomstsveien som var enklest å benytte.

Det var nok mer vilt i området før i tiden enn vi har i dag, selv om vi fortsatt kan hilse på elg, grevling og rev inne i bebyggelsen. Den siste bjørnen som vandret i vårt område skal ha blitt skutt på 1800-tallet i Østmarka. 

Også skrubbsultne ulveflokker har streifet i skogene rundt Stovner i mange århundre. Og det hendte at folk måtte kjempe for livet for å verge seg selv og hesten, hvis de ble angrepet av glefsende ulveflokker når de hadde ærende ute i skogen.

Men det kunne også skje at ulven kom til gårds, og mange gårdshunder kom til kort i den blodige kampen som fulgte. På 1800-tallet var det omtrent ikke en eneste hund igjen på gårdene i Stovnerbygda. Ulven skal ha vært nærgående mot folk i området så sent som rundt 1900-tallet, mens gaupa har streifet i bygda vår frem til slutten av 1960-tallet.

Rådyret derimot er ikke så gammelt i Oslotraktene. For disse dyrene etablerte seg ikke i området vårt før omkring siste århundreskifte etter å ha innvandret fra Sverige. Men elgen som er en slektning, har hatt tilhold i skogene rundt Stovner i mange århundre, og var ofte å se i Gjelleråsmarka frem til den siste utbyggingen tok til. Men det hender den stikker innom på besøk også i dag.

Rødreven har også hatt tilhold i de mange små skogene på Stovner til alle tider, og reven har sammen med grevlingen tilpasset seg menneskene også i dag. Selv om den er litt forsiktig med å vise seg i dagslys, kan vi se den når mørket begynner å falle på. Eller i en tidlig morgenstund, på leting etter mat mellom blokker og rekkehus. Også harepus kan vi treffe på i Gjelleråsmarka sammen med ekornet, som valgte å trekke seg litt tilbake etter den store utbyggingen. Men det hender at også disse gjør en visitt inn i bebyggelsen.