På Romerike hadde det i år 1215 oppstått en opprørsflokk som ble kalt Slittunger. Navnet Slittunger kom av den fillete bekledningen de hadde. Det brukes også navnet Ribbunger, blandt annet i Sturla Thordarsons "Håkon Håkonsons saga", som skriver seg fra da opprørsflokken valgte Sigurd Ribbung som døde i år 1226 til kongsemne.
Opprørslederen var en opprørsk prest fra Marker, Gudolf av Blakstad, som hadde gitt seg ut for å være sønn av kong Magnus Erlingsson. Om våren i år 1218 tok Slittungene seg ned til kaupstaden Oslo for å røve, men en sysselmann som het Ivar Utvik så denne fillete gjengen komme inn mot bebyggelsen, og fikk samlet sammen noen folk fra byen, noen menn fra biskopen samt en del birkebeinere, og det kom til kamp ved Frysjaelven (Akerselven) oppe ved Frysja, hvor de sto der på hver sin side av elven og skjøt på hverandre med pil og bue.
Mange ble såret i dette slaget, og bymennene rømte til slutt inn til byen, med de seirende Slittungene i helene på seg. Slittungene begynte å rane og herje over hele byen, og etterpå tok de et langskip som tilhørte biskopen og noen andre skip og seilte ut Oslofjorden. Ut på sommeren samme året var Slittungene igjen på vei gjennom Stovnerbygda mot Oslo for å fortsette der de slapp forrige gang. De kongelige sysselmennene Ivar Utvik og Asbjørn Knop måtte rømme i all hast, og holdt seg i dekning ute ved Hovedøya.
Kong Håkon og Jarl Skule fikk høre om dette og seilte mot Oslo, men Slittungene som hadde sin utkikkspost i tårnet på Hallvardskirken, så alle disse skipene som da stevnet for fulle seil inn Oslofjorden, og flyktet østover mot Øyern igjen. Kong Håkon og birkebeinerne la til land så fort de kunne og satte etter Slittungene oppover langs Alnaelven uten å få tak i dem. Litt senere fikk kong Håkon vite at Slittungene holdt til oppe ved Øyern, og nå ville kongen ta et endelig oppgjør med dem.
Kong Håkon samlet nå sammen mange menn og fikk de til å trekke 35 av sine skip opp over Alnaelven til de kom til bekkeslutt ved Haugenstua, derfra ble skipene ble trukket forbi Haugenstua på tørt land ved hjelp av rullende stokker forbi området ved Høybråten stasjon, før de igjen fikk vann under kjølen når de kom til Elvågavassdraget som da begynte ved Lørenskog jernbanestasjon. Sveithøvdinger på toktet var Guttorm, Olav Mok, Gunnbjørn og Harald Stangarfylja og noen til. Denne turen brukte de tre dager på.
Men da kongen og hans menn hadde kommet til Øyern, hadde Slittungene igjen oppdaget at noe var i gjære, og hadde rømt videre opp til Marker. Håkon seilte etter oppover i Glomma uten å finne noen av dem, og returnerte deretter ved å følge Glomma tilbake til Oslofjorden. Men Hertug Skule gikk fortsatt med svikefulle planer, og motsetningene mellom Hertugen og Kongen tilspisset seg, noe som fikk Skule i år 1239 til å gjøre opprør, og gå mot Håkon med en hær.
Etter et slag ved Nannestad, og et annet slag ved Oslo hvor Skule ble slått, dro Skule vonbroten til Trondheim hvor han ble drept utenfor Elgesæter kloster. Håkon som konge var nå godtatt av kirken, og de langvarige borgerkrigene tok slutt.