Odin var Gudenes Gud. Han var sønn av en jotundatter og Bures sønn Bor. Odin hadde også to brødre, Vilje og Ve , som han pleide å tilbringe tiden med. Sammen med brødrene sine skapte Odin verden og menneskene. Blant gudene var Odin den mektigste.
Han var den store krigsguden, den klokeste av guden, og han kunne også Seid (Trolldom). Odin var guden som alle krigere ofret eller bad til før kamp. Odin pleide å gi dem lykke, for de som hadde kjempet hardt og falt i kamp fikk sitte ved hans side i Valhall.
Odin var gift med den vakre Frigg, og sammen hadde de sønnen Balder. Selv om Odin var gift så hadde det ikke hindret han i å treffe andre kvinner på sine mange reiser. Han hadde flere barn med mange andre kvinner, deriblant Tor.
Hesten Sleipner som hadde åtte bein, var en hest uten like. Det var nettopp derfor Odin eide den. Videre hadde han spydet Gungne som traff alt hva han siktet på, et spyd som aldri satt fast i døde kropper.
Ringen Draupne, som det omtrent hver niende natt dryppet åtte nesten identiske ringer fra var hans kjæreste smykke. For å få vite hva som skjedde i verden, sendte han hver dag hver dag ut to ravner. Ravnene het Hugin (tanken) og Munin (minnet). Når han var ute ble Odin ledsaget av to tamme ulver, Gjere og Freke.
Odin mistet også noe. Fordi han ville så gjerne bli klok, dro han til Mimes brønn (Mime var den klokeste av alle Jotner). Der han måtte sette sitt ene øye i pant for å drikke av brønnen. Dette gjorde han, og etter det ble Odins vett og viten vært uten likemenn. Odin ofret seg selv for mer kunnskap. Han hengte seg i Yggrasil, og stakk et spyd gjennom hjertet sitt.
Han hang der i ni dager (han ga seg selv til seg selv), og etter det hadde han lært seg Seid og runenes betydning. Etter det var han Allfader, den mektigste av dem alle. Onsdag ble hans dag, Odins-dag. Ved Ragnarok skal Odin lede alle sine utvalgte krigere fra Valhall inn i en kjempekrig hvor han skal falle. Han skal bli slukt av Fenrisulven, men hans sønn Vidar skal hevne han, for slik var det spådd.
Tor var Tordenguden, og den neste på rangstigen etter Odin som var hans far. Hans mor heter Jord, og hun var en av Åsynjene (kvinnelig gud). Tor var gift med Siv, som også var en av Åsynjene, og hun var nesten like fager som Frigg. Sammen hadde de sønnen Mode og datteren Trud. Også Tor hadde barn med andre kvinner, hvor mange var det ingen som visste, ikke engang han selv.
Tor var en av de aller sterkeste, og han var også en riktig sinnatagg. Han viet sitt liv til kampen mot Jotnene, og alle Jotnene fryktet Tor på det sterkeste. I kampen mot Jotnene hadde han hammeren Mjølner, det var en magisk hammer som traff alt han kaster den mot. Og den vendte alltid tilbake til hånden til Tor. Hammeren kunne også gjøres så stor og liten som Tor ville, så hammeren var det mest fryktede våpen som fantes.
Tor hadde også en vogn som han kjørte i, og til å dra vogna brukte han to bukker. De kunne han slakte og spise, og hvis alle beina var samla i skinnet, ble de levende igjen neste dag. Når Tor kjørte sin vogn over himmelen ristet jorden med bulder og brak. Da gjemte alle Jotnene seg, for det var Tor-dønn (Torden). Torsdag ble hans dag.
Tor eide også en jernhanske, til å holde hammeren med, og et styrkebelte som han kunne få åsa-styrke fra om han spennte den rundt seg. Med de tingene var han Gudenes store håp i kampen mot Jotnene. Tor ble også sett på som en fruktbarhets gud, men der må han dele plassen med vanene Njord, Frøy og Frøya.
Når Ragnarok skal slå til så skal Odin kjempe en bitter kamp mot sin hovedfiende nummer en, Midgarsormen, og begge skal falle av dødlige sår.
Balder var Odin og Friggs sønn. Han var den vakreste av alle gudene, han var så vakker at det skinnte av han sies det. Men han var ikke bare vakker på utsiden, han var også den vakreste på innsiden, for hans mildhet, godhet og visdom var slik at alle likte han. Og ingen ville noen gang ønske å skade han. Han var gift med Nanna, Neps datter, og sammen hadde de sønnen Forsete. De bodde på Breidablikk, huset var en av de gildeste, og der kunne det ikke finnes noe urent.
Balder drømte dårlig, så Frigg fikk alle ting til å sverge at de ikke skulle skade Balder. Mens Gudene skøyt om kapp på Balder, fant Loke ut at Mistelteinen ikke hadde sverget eden, så han lagde en pil, og ga den til Hod. Hod var broren til Balder, men han var også blind.
Med Lokes hjelp skjøt Hod pila som drepte Balder. Balder ble så brent på bålet, og siden Nanna ikke orket å leve uten han, så ble hun brent med han. Sammen dro de til Hel. Det ble sagt at når Ragnarok er omme, så skal Balder og Hod (Hod ble drept senere), vende tilbake som venner.
Frigg var den fremste av åsynjene (de kvinnelige gudene). Hun var den vakreste nest etter Frøya. Frigg var gift med Odin, og de hadde sønnen Balder sammen. Det var hun som fikk alle ting, bortsett fra Mistelteinen, (mistelteinen var for ung syntes hun), til å sverge en ed på at de aldri ville skade Balder. Og hun sørget dypt da hennes vakre sønn blei drept. Frigg var også sannsiger, så hun kunne spå om ting som skulle skje i verden.
Loke mente at hun var mannegal. For en dag Odin var ute på en lang reise, trodde til slutt alle at han var død. Så Odins brødre, Vilje og Ve, og Frigg delte alt mellom seg. Men Odin kom tilbake og tok alt som var hans. Frigg hadde også tre tjenerinner, Hlin, Fulla og Gnå. De hadde hver sine oppgaver de skulle gjøre for Frigg. Hun bodde i det prektige huset Fensaler når hun ikke satt i tale med Odin. Fredag er hennes dag, Friggs-dag.
Heimdall var en av Odins sønner, han ble født av ni jotunjenter som alle var søstre. Han var stor og hellig, og ble kalt Den Hvite Ås fordi han var så lys og hvit at de skinte av han. Synet og hørselen var bedre enn alle andre, han kunne se over hundre mil både natt og dag, og han kunne høre ull og gress gro. Han trengte ikke mer søvn enn hva en fugl trengte. Heimdall bodde i borgen sin Himmelberget, der voktet han regnbueveien Bifrost mot Jotnene. Heimdall hadde også fått navnet Rig, og da gikk han på Jorden og blei stamfar for en ny ætt.
Han tok inn hos tre familier, der lå han med konene som senere fikk barn, og de ble opphavet til treller, bønder og krigere. Heimdall var også så skinnende at alt han eide er av gull, også tennene hans, hesten Gulltopp og luren Gjallarhorn. Ved Ragnarok skal Heimdall blåse i luren sin Gjallarhorn, og da skal han samle æsene til våpen, for da begynner slaget mot Jotnene. Heimdall skal kjempe mot Loke og begge ville få banesår.
Loke var egentlig ikke en Gud, han var i virkeligheten bare en Jotun, men han ble tatt opp blant gudene av Odin. Han var sønn av Fårbaute og Lauvøy, men han blandet i ung alder blod med Odin. Loke hadde to brødre; Byleist og Helblinde, begge to befant seg i Jotunheimen. Han var gift med Sigyn, og de hadde barna Narve og Vale. Men han hadde også barn med trollkjerringa Angerboda, og de var litt mer kjente; Fentisulven, Midgardsormen og Hel. Hun var også mor til Sleipner, men det er en helt annen historie.
Loke var en fager jotun, men han var utspekulert og prøvde alltid å rote det til for gudene. Noen ganger lyktes han, men da måtte han prøve å gjøre ondt godt igjen for ellers så kom Tor for å banke han opp. Blant annet så var det han som forårsaket Balders død. For dette ble han straffet, lenket fast under en orm som drypper giftig eiter i ansiktet hans. Men på en måte gjorde Loke bra ting også, selv om det ikke var meningen.
For det var han som hadde skaffet gudene de flotte magiske gjenstandene, som Skibladner, Gungne (Odins spyd), Siv∓rsquos gullhår, og masse annet. Uten Loke ville det ikke vært så mange historier, for det var nesten han alene som står for moroa, men han var gudenes fiende. Ved Ragnarok skal han komme seg fri fra lenkene, og lede en hær av jotner mot Gudene. Der skal han kjempe mot Heimdall, og begge skal falle.
Midgardsormen var et av "barna" til Loke og trollkjerringa Angerbode. Dens egentlige navn var Jormungand. Da den var liten blei den kastet ut i havet av Odin. Etter det vokste den seg så stor at den kveilet seg rundt hele verden og beit seg selv i halen. Den var kanskje den mest fryktede jotunen som fantes. Det var kanskje ikke uten grunn at vikingene hadde stor respekt for havet, for det kunne hende Midgardsormen kom og spiste dem.
Alle kjenner vel til historien om Tor og jotnen Hyme som var ute og fisket. Tor tok en av Hymes okser og reiv av hodet på den, og fester det så til et anker. Så dro de ut for å fiske, og etter en stund når Tor mener han var langt nok ute, så kastet han åten i havet. Ikke så lenge etterpå så begynte det å dra i tauet han festet til ankere. Det var Midgardsormen som han hadde fått på kroken.
Ormen dro i den ene enden og Tor i den andre, og båten begynte å synke under vann. Hyme ble redd for å drukne, derfor tok han en kniv og kutter av tauet. Da ble Tor svært sint, for det var like før han hadde drept Midgardsormen. Tor gav derfor Hyme en ørefik så han for overbord. Ved Ragnarok skal Midgardsormen og Tor møtes, og begge skal falle i en kamp uten like.
Fenrisulven var det andre "barnet" til Loke og trollkjerringa Angerbode. Da Fenrisulven blei født så valgte Æsene å beholde den for å verne menneskene fra dens onde vrede. Men Fenrisulven ble så stor og sterk at bare Ty våget å mate den. Æsene prøvde å binde den med lenken Løding. Men ulven bare ristet den av seg. Så de prøvde igjen med lenken Droma, som var mye sterkere enn den første, men ulven slo seg vekk fra den.
Dermed måtte det enda sterkere saker til, så Æsene fikk noen dverger til å lage den sterkeste lenke som noen gang var konstruert. De lagde lenken Gleipne, som var laget av seks ting; støyen under kattepoter, kvinners skjegg, fjellets røtter, bjørnens sener, fiskens ånde og fuglers spytt. Derfor eksisterer ikke de tingene i dag. Lenken var gruelig sterk, men allikevel var den fin som et silkebånd.
Æsene prøvde så å binde ulven, men han trodde at de ville lure ham, så han ville ikke gjøre det uten at noen holdt armen sin i munnen hans. Ingen andre en Ty turte det, og da Æsene bandt ulven fast så beit han til, og derfor hadde Ty bare en arm.
Etter at Æsene hadde festet lenken, gapte ulven høyt. Æsene tok da et sverd og satte det i gommen med spissen mot ganen, slik at den ikke kunne bite sammen.
Det ble sagt at Fenrisulven skal klare å slite seg ut av lenken, og at Ragnarok skal starte da. Ulven skal da kjempe hardt mot Æsene, og han skal sluke Odin, men Odins∓rsquosønn, Vidar, skal felle ulven i kamp.
Hel var Loke og Angerbode∓rsquos tredje "barn". Som sine brødre ble hun også forvist vekk av Æsene da hun var liten. Odin kastet henne ned til Niflheim og gav henne makt over ni verdener, der hun skulle ta seg av de som døde av sykdom og alder. Hel var halvt blåsvart og halvt med hudfarge, så hun så ut som et kadaver, og det var vel nesten det man kunne kalle henne.
Hel bodde i salen Eljudne, og hun var omgitt av et høyt gjerde med grinda Helgrind. Hun hadde et bord, Hunger, og en kniv, Sult. Treskelen het Fallende Fare, senga het Kår (sykeseng) og sengeomhenget het Blinkende Ulykke.
Hun hadde en svær hund, Garm, som var blodig om bryst og kjeft. Så det var ikke lurt å dø av sykdom eller av alderdom, for ellers så måtte man lide resten av evigheten i Hel∓rsquos sitt grusomme rike. Ved Ragnarok skal hun lede "De Dødes Hær" mot æsene, de vil være en grusom motstander, og vil drepe ute like.
Ragnarok er verdens undergang, nesten alt vil bli ødelagt, og mange helter og guder vil dø. Men den kommer ikke overraskende på noen. Gudene vet selv forut når den skal komme og mange kjennetegn på den går i forveien. Ondskap og vold tiltar. Æsenes gullkammede hane (Gullinkambi) skal gale og vekke heltene hos Odin.
Likeså skal den sotbrune hanen nede hos Hel og den røde hanen Fjalar i jotnenes verden gale. Og Garm skal gjø høyt utenfor Gnipahelleren. I tre år skal det være slagsmål og ondskap over all verden. Da skal brødre drepe hverandre av vinnesyke, og sønner ikke skåne sin far.
Deretter skal tre andre år følge som er en eneste vinter. Snøen skal fyke fra alle kanter, og solen vil ikke lenger varme, og det vil blåse hvasse vinder. Vinter vil bli kalt Fimbulvinter (den store vinter).
Ulven Skoll skal sluke solen, og Hate sluke månen så blodet sprøyter over himmelen og i luften. Da blir også stjernene borte. Jorden og alle berg vil skjelve. Trærne vil løsne fra jorden og alle bånd slites over. Både Loke og Fenrisulven vil komme løs.
Midgardsormen vil søke opp på land og fare så voldsomt av sted at havet skyller inn over stranden. Skipet Naglfar blir flott, det er gjort av døde menns negler, og derfor bør en alltid klippe neglene på lik før de begraves, for at Naglfar kan bli seinere ferdig. Loke skal styre skipet, og ham skal følge Hels skarer. Jotnen Rym (Hrymr), skal komme austafra. Med ham blir alle rimtursene.
Fenrisulven skal fare fram med gapende munn. Dens overkjeve skal røre ved himmelen og underkjeven ved jorden. Den ville gape enda høyere om det var rom til det. Det vil brenne ild ut av øynene på den. Midgardsormen skal blåse eiter ut over luft og hav, og holde eg ved siden av ulven.
Mens alt dette skjer, deler himmelen seg, og Muspells sønner vil komme ridende fra sør med Surt i spissen. Det vil brenne ild både foran og etter ham. Hans sverd skal skinne klarere enn solen, og idet de kommer ut på brua Bivrost, vil den briste under dem.
Muspellssønnene, Fenrisulven og Midgardsormen sammen med Loke, Rym og alle rimtursene vil søke hen til vollen Vigrid, som er hundre mil bred hver vei. Muspellssønnene vil gjøre seg klar til strid og det vil skinne lang vei av den fylkingen.
Heimdall vil stå opp på æsenes side, og han vil blåse av alle krefter i Gjallarhornet for å vekke gudene. De skal samle seg til ting og rådslå. Odin skal ri til Mimes brønn for å hente råd. Yggdrasils ask vil skjelve, og det blir intet i himmelen eller på jorden uten at det skal føle redsel.
Æsene og alle einherjene skal kle seg i sine hærklær og søker fram på Vigrid. Odin vil ri først med sin gullhjelm, sin fagre brynje og spydet Gungne, og stevne mot Fenrisulven. Ved siden av ham vil Tor gå, men han kan ikke hjelpe ham, for han vil få nok å gjøre med å kjempe mot Midgardsormen. Frøy vil kjempe mot Surt og Ty og hunden Garm, som også vil komme løs. Heimdall skal kjempe med Loke.
Tor skal drepe Midgardsormen, men vil bare orke å gå ni skritt etter kampen. Da vil han segner om død til jorden på grunn av alt det eiter ormen har blåst på ham. Ulven skal sluke Odin, og det blir gudens bane. Straks etter vil Vidar tre frem. Han skal sette sin ene fot i ulvens underkjeve og ta med hånden fatt i overkjeven, og dermed slite sund gapet på den. På foten skal han ha en tykk sko som er laga av alle de skinnlapper folk skjærer av skoene sine ved tå og hæl. Det er derfor en alltid skal kaste slike lapper bort for at de kan komme æsene til gode.
(Slik forteller Snorres Edda, men etter Voluspå skal Vidar drepe ulven med sitt sverd.) Frøy vil falle for Surt. Han vil da ikke lenger ha sitt gode sverd som han gav til Skirne. Ty og Garm skal drepe hverandre, likeså Loke og Heimdall. Surt skal slenge ild over hele jorden og alt skal gå til grunne. Det ville, krigerske livet vil være forbi, og et nytt liv vil begynne.
Av havet skal det stige opp en ny jord, grønn og fager, hvor åkrene vokser uten at de er tilsådd. Solen skal føde en datter likeså fager som hun selv. Datteren skal styre solens gang i morens sted. Alt vondt får en ende. På Idavollen vil de æser som ikke er falt i den siste store strid samle seg, Vidar, Våle og Torssønnene Mode og Magne. Dit kommer også Balder og Hòd fra Hel, og Høne som vender tilbake fra Vanaheim. Atter vil det bo æser på Idavollen hvor Åsgård fordum stod.
I gresset skal de finne gudenes gamle gullbrikker og minnes og tale med hverandre om gamle tider. Mode og Magne skal ha Mjollner nå, da Tors strid er endt. Heller ikke alle menneskene skal dø. Liv og Livtrase (Líf, Lífþrasir) vil bli frelst fra Surts ild på et sted som heter Hoddmimesholt, og ha morgendugg til mat. Fra dem vil det stamme en ny menneskeslekt. På Gimle vil det stå en sal som er tekket med gull fagrere enn solen. Der skal en rettferdig slekt bo og nyte evig glede. "Den mektige vil komme ovenfra, han som rår for alt".