Nazisme
nasjonalsosialisme,
den politiske bevegelse som satt ved makten i Tyskland 1933—45. Partiet,
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiter-Partei (NSDAP) utgikk fra en liten politisk
ekstremistgruppe dannet i München 
1919, der Adolf Hitler ble partiets "fører".
Partiet hadde front både mot kapitalisme, marxisme, liberalisme og pasifisme.
Et av de mest sentrale trekk i ideologien var en ytterliggående antisemittisme.
Ifølge nazistene var et folks verdi betinget av "rasen", og den
"ariske" rasen var den mest høytstående.
Utenrikspolitisk krevde nazistene opphevelse av Versailles-traktaten og koloniseringsområder for befolkningsoverskuddet. Nazistene kom til makten som en følge av den økonomiske og sosiale krisen fra 1929. Og støttet seg på et misfornøyd småborgerskap og sterke kapitalinteresser.
Nazistene knuste arbeiderbevegelsen og ensrettet det tyske samfunn. Jødeforfølgelsene ble satt i system og i alt ble ca. 6 mill. jøder myrdet. Nazistenes militarisering og opprustning av Tyskland førte fram til 2. verdenskrig og det tyske sammenbrudd 1945.
Det sentrale i nazismen er ideen om den etnisk «rene» nasjonalstaten, som må være sterkest mulig fordi verden er alle sin kamp mot alle, der de svake folkeslagene bukker under. Fra dette avledet nazistene hva de var imot:
1. Nazismen var anti-kapitalistisk, anti-liberalistisk, anti-sosialistisk og anti-kommunistisk. Nazistene var særlig imot de sosialistiske og kommunistiske partiene, og mot en fagbevegelse dominert av disse. Fordi nazistene mente klassekampen kløyver nasjonen og gjør den svakere, og fordi nazistane hatet internasjonalismen til venstresida.
2. Nazismen var anti-parlamentarisk. Parlamentarismen forutsetter flere partier som kjemper mot hverandre, og de mente det førte til tomt prat, korrupsjon, og svekking av nasjonen.
3. Nazismen var anti-liberal. Ideen om menneskerettene var ifølge nazistane unaturlig, fordi ulikhet er naturlig, og de svake må bukke under for at verden skal gå framover.
4. Nazismen var anti-semittisk. Jødene var den største etniske minoriteten i mange land i Europa, Og nazistene utnyttet og forsterket den rasismen mot jødene som alt fantes i store deler av folket ellers. Nazistene var også rasistisk innstilte overfor andre folkeslag, som sigøynere, afrikanere og slaviske folk.
Nazistane snakket svært negativt om «jødekapitalen», og var tilsynelatende imot kapitalismen, som likevel ble bevart i samarbeid med lederne for storkapitalen da nazistane tok makta. De prøvde å spille på vanlige folk sine følelser, frykt og fordommer. De kalte seg nasjonalsosialister fordi sosialismen som idé sto sterkt i Tyskland på den tiden, men var sterkt imot «jødebolsjevismen» og «marxismen» på venstresida. Nazistene ville ha en sterk velferdsstat, men bare for åndsfriske og politisk lojale menneske av «herrefolket». De innførte premiering for fødsler av «raserene» barn.
Nazismen var for et statlig regulert marked, og var således et motstykke til liberalismen. Men hovedfiendene til nazistene var den sosialistiske arbeiderbevegelsen og kommunistene.
Nazismen fikk mye større konsekvenser enn italiensk fascisme av to grunner. For det første fordi den knyttet ekstremutgaven av fascismen sammen med det militære potensialet i ei industriell stormakt, og satte i gang andre verdenskrigen i Europa. For det andre fordi rasismen i nazismen ble ført ut i sin ytterste konsekvens ved det enestående forsøket på total fysisk utsletting av hele folkeslag. Der alle europeiske jøder og sigøynere (romafolket) var målgruppen.
NSDAP, som ble dannet etter første
verdenskrig, fikk gjennombruddet sitt i 1930,
da virkningene av den internasjonale kapitalistiske krisen slo inn i Tyskland.
Velgerne til de fleste av de borgerlige
sentrums- og høyrepartiene strømmet over til nazistene.
Mektige krefter i næringsliv og media begynte å støtte dem. En viktig årsak til at mange høyremennesker støttet Adolf Hitler og nazismen, var fordi han var en sterk motstander av kommunismen som de så som en stor trussel mot vestlig sivilisasjon.
Fremgangen holdt seg ved det første valget i 1932, men ved det andre valget seinhøstes samme året, gikk NSDAP sterkt tilbake. Kommunistene gikk frem.
Da ble Hitler gjort til regjeringssjef i en koalisjonsregjering med det tradisjonelle høyrepartiet, Det tysknasjonale (DNVP). Dette skjedde i januar 1933. Det tok Hitler bare et halvt år å innføre en totalitær ettpartistat. Da hadde det borgerlige flertallet i riksdagen gitt han alle fullmakter, bare sosialdemokratene stemte imot. Kommunistene var allerede fritt vilt, nå kom turen til sosialdemokratene.
Mange av de ble mishandlet, drept eller sperret inne i konsentrasjonsleire uten lov og dom. De borgerlige partiene oppløste seg selv. Snart begynte den systematiske diskrimineringen av jødene. Etter bare seks år satte Hitler i gang storkrigen, og etter tolv år lå store deler av Europa i ruiner. Også store deler av Tyskland. Og nazistene hadde nesten klart å utrydde to europeiske folkegrupper, jødene og romafolket, i det folkemordet som har blitt kjent som Holocaust.