Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling, 1887-1945. Forsvarsminister i Bondepartiregjeringen 1931-33. Stiftet Nasjonal Samling (NS) i 1933. Utførte statskupp 9.4.1940, hvor han proklamerte seg selv som statsminister, men måtte trekke seg tilbake 15.4. etter tysk press.
Okkupasjonsmakten erklærte likevel i september 1940 NS som landets eneste lovlige parti. Quisling ble utnevnt til ministerpresident og sjef for en nasjonal regjering av ministre som alle var medl. av NS den 01.02.1942 De fleste nordmenn anså Quisling som en forræder, og samtidig var han av begrenset nytte for tyskerne nettopp fordi han ikke hadde støtte i det norske folk.
Quisling meldte seg hos politiet den 09.05.1945. Under den etterfølgende rettssaken ble han tiltalt for landsforræderi, dømt til døden og henrettet ved skyting den 24.10.1945. Hans navn er i mange land ensbetydende med landsforræder. Vidkun Quisling Den 25.09.1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å ”nyordne” den norske samfunn i tråd med sin ideologi.
Fascismen slår rot
Mellomkrigstidens Europa var preget av frammarsjen av nazistiske og
fascistiske bevegelser. Nasjonal Samling kan sees som en norsk utløper av
dette. Fascismen var preget av sterk nasjonalisme, arbeiderfiendtlighet,
kommunistfrykt, rasisme, antisemittisme, den var anti-demokratisk,
militaristisk og imperialistisk. Denne politiske retningen slo gjennom i
europeiske land som tapte første verdenskrig i 1918, eller der demokratiet
var kvalt alt før det fikk en sjanse.
NS vokser raskt etter okkupasjonen
Før okkupasjonen var NS et lite parti, men etter tyskernes
okkupasjon økte medlemsmassen betydelig. Partiet mottok også økonomisk støtte
fra staskassen, dette gjorde det mulig å bygge opp et stort partiapparat. Det
høyeste medlemstallet oppnådde partiet i 1943, det hadde da 43 400
medlemmer.
Middelklassen
Nasjonal Samling var under okkupasjonstiden sammensatt av folk fra
hele befolkningen, men middelklassen var sterkest representert. Medlemsmassen
hadde i gjennomsnitt høyere utdanning enn resten av befolkningen. Andelen av
funksjonærer og foretningsfolk var høyere enn de øvrige innbyggere. I
forhold til andre partier hadde NS en stor kvinneandel, 1 av 3 NS-medlemmer
var kvinner. Dette gjaldt også for ungdommen, over 30% var under 30 år i årene
1940-45.
Inndelt i ulike organisasjoner
NS var i okkupasjonsårene delt i en hovedorganisasjon (HO) og åtte
særorganisasjoner for ungdom, kvinner, studenter, bønder med flere ledet av
riksledere og landsledere. De tre største og viktigste særorganisasjonene
var Hirden, Ungdomsforbundet (NSUF) og Kvinneorganisasjonen (NSK).
Jentehird og guttehird
NSs Ungdomsforbund (NSUF) var inndelt i en Guttehird og Jentehird.
Navnet hird skulle knytte organisasjonene til gammel norrøn tradisjon og
vikingtid. I Guttehirden var det egenskaper som mot og hardhet som gjaldt.
Jentehirden eller Gjentehirden som den ble kalt var opptatt av tradisjonelle
kvinnelige verdier. De som ønsket å melde seg inn i NS sin ungdomsbevegelse
måtte fylle ute et skjema med mange punkter. Der måtte man bevitne at man
var av arisk avstamning og ikke hadde jøder i familien.
Landsvikere
Etter krigen ble medlemmene i NS kollektivt tiltalt for landssvik.
Mange ble tildelt strenge straffer for sitt samarbeid med tyskerne, men de
fleste fikk kortere fengselsstraffer.