Stasjonsfjellet.

Pokersteinen.

Det var et platå på toppen rett overfor stasjonen hvor det var noen naturlige store flate steiner, og rundt disse steinene hadde noen plassert mindre flate steiner som var fine å sitte på. Det var godt voksen ungdom som holdt til på Stasjonsfjellet som på en måte ble et sted hvor de kunne treffes når det var godt vær for litt uskyldig kortspill, mens de mer hardbarkede voksne pokerspillerne holdt til i Høybråtenparken, der nok innsatsen var en god del større.

Fra Stasjonsfjellet var det fin oversikt over folk som gikk over broen mens kortene til 10-øres pokeren ble delt ut, men dette skjedde mest om fredagene som var lønningsdag. Det skjedde andre ting de andre dagene.

Stevnemøter under furutrærne.

Plassen var lå meget usjenert i terrenget og eventuelle uvedkommende ble oppdaget mange minutter før de kom frem til plassen. Plassen var derfor meget populær for stevnemøter, for det var ikke alltid så lett å ta med seg den siste kjæresten hjem i de tider, iallfall hvis de skulle ha noe håp om å få anledning til å være alene. For hjemme var det som regel lite med plass og fullt nok fra før. Og det var svært få av de unge på Stovner som rundt 1950-tallet disponerte eget rom. Men den tørre mosen under de høye furutrærne var en fullgod arena for livets realiteter. Der unge forelskede par også kunne sitte i lyse sommernetter og filosofere over dagen som var over og fremtiden. Eller kanskje ikke tenke på noe i det hele tatt, bare være opptatt av øyeblikket. 

Men det som foregikk på stedet den gang var ofte ikke alvorligere enn at sensuren ville latt det passere hvis handlingene vært vist på film. Underliv og seksualitet var et tema som ingen snakket om, og det var iallfall ikke et tema som ble drøftet med ungdom i puberteten. 

Blomstene og biene fikk ungene lære om på skolen. Noe som ga dem et grunnlag til å forstå noe av naturens mange undere. Unntatt hvordan storken greier å fly med så tunge babyer som de jo gjør.

Men det ungdommen forsto var den nye musikken som kom på 1950-tallet. Og med de nye bærbare transistorradioene kombinert med en platespiller kunne favorittmusikken spilles overalt.

Men dyrerikets forplantningslære ble alltid omtalt i korte setninger sammensatt av mange fremmedord. Når Anne-Cath Vestly et år tok seg den frihet å fortelle ivrige barnetimelyttere at de små barna lå i maven til moren sin, greide hun raskt å erte på seg en storm fra moralens voktere. 

Å komme med slike frimodige uttalelser sparket ben under alle de anerkjente historiene om storken og dens bidrag til menneskehetens forøkelse. Et forsøk på å forfølge dette temaet for å bringe på det rene hvordan disse ungene hadde kommet seg inn i morens mave, ble som oftest kontant avvist eller febrilsk bortforklart.

Og slike spørsmål resulterte alltid i at den unge spørreren ble sendt ut for å hente vann eller noe annet, så det ble ikke spurt mer hjemme om den saken. Den informasjonen som måtte til, ble som regel formidlet stykkevis fra andre voksne som ungdommene traff ute. 

Det var også en generell oppfatning blant de unge på Stovner at slike ting som det annet kjønn var nytt og spennende utover i tenårene, det som foregikk skjedde med klærne på, seksualitet fikk vente noen år. 

Men det fantes selvfølgelig unntak da det nok var noen som ikke ville vente, og debuterte tidlig der på den tørre mosen. Og som dessverre for noen, alt for ubeleilig fikk seg en praktisk leksjon i virkeligheten om dyrerikets forplantningslære.