Røa gårdene.

Der veiene Fossumberget og Stovnerlia går i dag lå gården Røa. Alle rekkehusene tilhørende Stovnerlia ligger på grunnen til Røa gården i dag. Skogområdet på vestsiden av veien inneholder flere gamle gravrøyser. Den gamle oldtidsveien gikk forbi her, og blir beskrevet i tur  1. 

Men Røa var en gård som kom etter at denne veien hadde mistet sin betydning. Mistet sin betydning gjorde også Røa etter at kommunen eksproprierte grunnen i 1965. 

Alle de gamle Røanavnene ble med ett bare borte. Vi hadde Røaskogen rett nord for oss, nå er det bare blitt Gjelleråsmarka. 

Navnet Røa er norrøn flertallsform for rud, og betyr rydninger, dvs. flere rydninger. Røa var tidligere husmannsplass under Nedre Fossum, før Ivar Andreassen kjøpte gården i 1880 utskilt som Gnr 101 bnr 4 av Maren Sofie Christophersen Røa som var blitt enke. 

I dette kjøpet var det også en betingelse at Maren Sophie skulle bo på gården så lenge hun levde. Hun skulle også få den nødvendige mat, brensel og pleie (føderåd), samt en anstendig begravelse, noe som var meget vanlig. Senere flyttet Ivar Andreassen og Inger Marie Hansdatter inn med sine tre barn Hans Albert Iversen (1877), Ragna (1874) og Ida (1880). Alle tre fikk sin skolegang på Rommiskolen.

Hans Iversen giftet seg med Gina Mauseth (1876) fra Hedmark og fikk etter hvert 2 gutter og 6 jenter. I tillegg tok de til seg et pleiebarn. Eldste sønnen Ivar sa i fra seg odelsretten da han ville arbeide med andre ting, så Paul Røa overtok gården i år 1946. Røa hadde ikke mye dyrkbar jord så de måtte forpakte jord. Først forpaktet de plassen Fossumsletta senere Mellom Fossum for å få nok areal for å dyrke havre, bygg, poteter og kålrot.

I år 1900 bygget de nye bygninger litt lenger vest, fra da av besto gården av både "Røa" og "Gammel Røa". Dyr på gården hadde de også, i tillegg til en hest var det 7-8 melkekuer og noen kalver. Griser og høner hadde de også, grisehuset brant ned under stor dramatikk i år 1940. Men da Paul overtok gården bygget han nytt grisehus, og han drev gården frem til han døde i år 1954. Ikke lenge etter begynte Oslo kommune å planlegge nye boliger på gården.