Den nye skoleloven.

I år 1860 kom skoleloven som ga pålegg om faste skolebygninger. Og det ble da vedtatt å bygge en skole  for Furuset, Stovner og Høybråten skolekrets, og to skoler i Grorud, Linderud og Rommen skolekrets. Den 26. mai 1859 kjøpte skolestyret i Aker 15 mål jord av gårdbruker Christian Jacobsen Furuseth for 400 spesidaler, og arbeidet med byggingen av Furuset skole startet i år 1859, som sto ferdig ved årsskiftet i år 1859.

Denne skolebygningen var ikke ulik skolebygningen på Rommen. Før denne nye skolen ble bygget på Furuset hadde det vært omgangsskole i kretsen.

Og siste eksamen ble avholdt på Haugen gård i år 1861. Denne skolekretsen omfattet nedre Stovner, Høybråten og dalen vestover til Alnabru og Lutvann.

Rommen skole (Rommiskolen), ble bygget i år 1860. Skolehuset ble innredet med 2 klasserom og bolig til lærere. Eiendommen besto forøvrig av 10 mål jord som læreren skulle dyrke opp, dette utgjorde en del av lærerlønnen. 

Skolebudsjettet for året 1855 i Aker kommune var i underkant av 10.000 kroner, og skoleforholdene i Kristiania lå langt foran det Aker kunne tilby. Men det var også en debatt om skoleforholdene i hele landet som pågikk i Stortinget i disse årene, og de ledende menn i Aker herred fulgte godt med i det som foregikk. 

Dette resulterte i at en komité ble nedsatt 3. desember 1856 for å omorganisere skolevesenet i Aker. 

På første møte ble det enighet om en distriktsinndeling i 14 dels faste, dels rodeskoler.

Distriktenes omfang samt hvor skolehusene skulle ligge ble også fastsatt

Og den 1. mai 1861 ble skolen innviet med 58 elever. Skolekretsen til Rommiskolen hadde grenser til Nittedal i nord, Lørenskog i øst, jernbanen i sør og Grorudbekken i vest. I tillegg kom husmannsplassene på Ammerud og Huken. Øvre Stovner ble lagt til denne skolekretsen.

Men noen av elevene på Stovner måtte forsatt gå 4-5 kilometer til Furuset skole, inntil år 1900 da Grorud skole ble ferdig og overtok mange av elevene fra Grorud og Stovner skolekrets. I år 1911 ble Rommiskolen nedlagt, og elevene herfra begynte på Grorud skole. For ungene på Fossum og Tokerud ble skoleveien til Grorud skole lang. 

Så det kunne ta om lag en time hver vei.  Bildet over er et illustrasjonsbilde fra et klasserom fra den aktuelle tiden.

Da utbyggingen startet på Høybråten og Stovner fra 1910, var Furuset og Grorud skoler det eneste skoletilbudet i bygda.

Områdene var forholdsvis veiløse, og skolebarna hadde en lang og krevende vei til skolen. På lyse og varme sommerdager kunne det til nød aksepteres, men når nordavinden ulte om ørene på skolebarna over de åpne jordene, var det ikke noe rart om foreldrene gruet seg for å sende ungene sine av gårde. 

Selv når Rommen skole var i drift kunne det være en tøff tur for små ben. For når det blåste en kald vind fra Gjelleråsen, var det ofte at vinden akselererte på sin vei gjennom Fossumdalen. Og var det snø i luften ble det lagt igjen store snøfonner over veien der ungene måtte ta seg frem.

Byskoleloven av 12. juli 1848 ga pålegg om å "dra omsorg for handgjerningsskole, navnlig for piker, når omstendighetene tillot det". Men først i år 1882 ble håndarbeid for jenter skolefag i Kristiania. Nå var det ikke bare jentene som lærte og sy og strikke, Edvard Stovner har fortalt at også han og andre gutter lærte strikkekunsten på skolen.

Guttene gikk av og til med disse strikkepinnene i bukselommen, og det kunne medføre smertefulle opplevelser når de glemte pinnene i det de bøyde seg. På den tiden manglet lærerinnene ofte pedagogisk og faglig utdannelse, men de kunne sitt fag og det var det viktigste. Rundt århundreskiftet ble det som barna laget solgt, og pengene gikk til innkjøp av nye materialer.

På denne tiden ble gifte lærerinner titulert madame, var hun enke ble hun titulert madam, mens salige og ugifte ble titulert som jomfru. Dette kunne by på problemer for ungene som ofte ikke visste hvem som var hva, og dette var foranledningen til at tituleringen "frøken" kom og forenklet det hele. Iallfall frem til slutten av 1900-tallet.