Kaste på stikka.

Når en gjeng med ivrig opptatte unger sto og kastet på stikka var våren kommet, og det  oppsto improviserte spillekasinoer bortover på grusbakkene. 

Rette streker ble risset i grusen der snøen hadde forsvunnet, og dermed startet et spill som kunne vare i mange timer. 

Den som kastet femøringen nærmest streken skulle få førsteretten til å kjempe om potten ved å riste krone eller mynt.

Hvem som hadde kastet nærmest streken kunne av og til skape tvil, og dette krevet da et meget sakkyndig sammensatt utvalg for å dømme.

Disse gamle femørene var store og veide litt når det ble mange av dem, og når de heldige vinnerne hadde puttet gevinsten i lommen bar lommene i kortbuksene preg av den store vekten, der lommeforet presset seg nedover låret. 

For når det ble vår og varmt i været, ble nikkersen byttet ut med kortbukse og knestrømper. Langbukser var ikke vanlig for unge gutter på 1940-tallet, det skulle de først få til konfirmasjonen.

Men 1950-årene startet med en større påvirkning fra trender fra Amerika, og det store nye moteplagget var Olabuksen. Det lå et stort marked for denne buksen som ble lansert som cowboy antrekk. 

For det var cowboyer og westernfilmer som var gutters idealer i de dager. Den nye moten krevet bred oppbrett på buksebena, noe som gjorde at buksene kunne gjøre tjeneste i flere år mens guttene vokste i været, og det var et godt argument for en anskaffelse. 

At moteplagget senere gikk over til å hete jeans, og bli et meget vanlig plagg opp i gjennom årene, med forskjellige moteriktige merker, var det vel ingen som kunne forestille seg den gang.

Jentene brukte stort sett skjørt eller kjole hele året, men om vinteren måtte de kle på seg varme hjemmestrikkede lange ullbukser som de hadde under. 

Men de tok også etter hvert i bruk denne nye jeansen. Selv om de måtte vente i tre fire år til før Karibuksen kom på markedet. 

Nå gikk riktignok noen av de voksne i strekkbukser, det hadde de også gjort før krigen, men det var ikke mange som så seg råd til å investere i slike  spesialplagg, og slett ikke til unger i voksealderen.

Jentene holdt seg unna denne gamblingen som var forbeholdt guttene, de kunne se på eller holde på for seg selv med hoppetau eller de hoppet paradis. Det kunne gå forholdsvis fort å spille seg til raka fant, for ukepengene den gang som ofte lå i en størrelsesorden på en krone var det bidraget en fikk hjemme. 

Så det tok ikke mange dagene før den våryre spillegalskapen var over for den sesongen. Og løkkene kunne benyttes til andre ting resten av sommeren.