Den gamle og nye Strømsveien.

Inntil siste del av 1700-tallet fulgte Den Trondhjemske kongevei den samme traséen ut av Oslo som Strømsveien, og det er også teorier om at også denne veien videre mot Sagdalen ble benyttet for ferdsel til Romerike. Strekningen fra Bryn til Lindebergsbekken ved Furuset gikk store deler av veien over bløt og sumpet mark.

Alnaelva måtte krysses ved Alnabru, og på høsten kunne det være temmelig bløtt der slik at det rett og slett lønte seg å krysse elva litt sør for brua. Allerede i middelalderen iverksatte en tiltak for å forbedre deler av denne veien, der det ble laget en såkalt jordbro mellom Leirdal og Furuset.

Dette foregikk på den måten at det ble spadd opp en dyp grøft på begge sider av veifaret, torven og jordmassene ble så lagt opp på veitraséen slik at det hele så ut som en langstrakt bro. Dette var en byggemåte som var blitt mye brukt på allfarveier andre steder under hele middelalderen. Denne jordbroen er nevnt allerede i år 1595, da også biskop Jens Nilssøn skal ha benyttet denne broen på en av sine ferder.

Og utbedringene på veien foregikk fra år 1790 og utover på 1800-tallet, og i år 1807 var Gamle Strømsvei ferdig til Ellingsrud bro. Etter hvert ble også Gamle Strømsvei for dårlig, og en ny Strømsvei ble anlagt, og veien ble ferdig i år 1923. Men etter at jernbanen ble ferdig i år 1854 mistet denne veien sin store betydning for plankekjøringen. 

Losby bruk bygget sin egen jernbane fra Losby til Fjellhammer omtrent samtidig. 

Der jernbanevognene frem til år 1914 ble trukket av hester, før en motortralle overtok denne jobben. 

Losby bruk som var den viktigste trelastleverandøren i dette området, hadde da ikke lenger behov for transport på veiene. Og Strømsveien kjenner folk på Høybråten som Karihaugveien i dag. Bildet viser Køftabakkene i 1920-årene. Øvre Furuset gård ser vi øverst  til høyre i bildet.

Strømsveien er en av de eldste utfartsveier fra Oslo. Den fulgte til dels den naturlige veien østover til Lillestrøm.

Navnet sitt fikk den etter Strømgårdene som lå ved Nitelvens utløp i Rælingen. 

Helt frem til 1854, da hovedjernbanen åpnet, var veien dominert av plankekjørere. Senere ble det andre reisende som overtok veien, og kravet til god veistandard økte. Så på slutten av 1800-tallet begynte arbeidet med å legge om veien mellom Furuset og Strømmen. 

Den Strømsveien vi kjenner som Karihaugveien ble da lagt nærmere Høybråten. Og var i tre generasjoner  hovedveien til byen. Og det var denne veien den første generasjonen måtte trekke sine materialer til den første hytta. Bildet viser den siste rette strekningen før veien svinger  ved Bjørnheimveien. Øvre Furuset gård til venstre.