Tangerudområdet
ble ikke en del av Oslo før i år 1980, og de siste tjue årene har
dette området vært et hyppig
debattema både lokalt og sentralt. Det var mange forslag fra lokalbefolkningen om hva dette området kunne brukes
til.
Men sentralt i Oslo kommune var den saken klar. Det skulle bygges 163 boenheter på dette området.
Ny vei har det også blitt til dette nye boligområdet, som fikk sine første beboerer i år 2000. Veien har fått navnet Idas vei.
Navnet fikk den etter Ida Tangerud (1922 - 1996), som eiet østre Tangerud gård fra hun arvet gården etter sine foreldre Karl og Johanne Tangerud på begynnelsen av 1970-tallet, til sin død i 1996. Karl og Johanne Tangerud var de siste gårdbrukere av bondeslekten som kjøpte Tangerud gård i 1875. Bildet over er tatt fra Tangerudjordet i 1999.
Tangerud Nedre (Østre)
Gårdene lå i enden av Tangerudveien, mot
Lørenskog. Tangerud lå i Skedsmo kommune
inntil området ble overtatt av Oslo
kommune i 1980. Navnet er sammensatt etter norrøn tangi = tange og rud, etter
beliggenheten på en jordtange mellom to bekker.
Bygningene forfalt raskt etter at gården ble fraflyttet. Driftsbygningen var lenge benyttet til stall for et ridesenter på gården i 1970- og 80 årene, men gården ble rammet av flere branner. Først brant driftsbygningen under stor ståhei og dramatikk da det fortsatt var hester inne i bygningen, senere brant også begge hovedhusene etter tur.
Gården Tangerud nevnes i år 1666 og i år 1723 men er ikke nevnt i noen tidligere dokumenter. Av regnskaper og krøttertellinger har gården vært eiet innen slekten hele denne tiden. Gården har tidligere før år 1666 vært et seterbruk under Stav gård som ligger ved Nitelven.
Begge Tangerud gårdene fikk for enkelthet skyld Gårds- og bruksnummer under Stovnergårdens matrikkelnummer etter Oslo kommunes overtakelse. Men gårdene hadde tidligere matrikkel til Skedsmo med Gnr 80. Tangerud Nedre (Østre) ble utskilt som egen gård i år 1839 med flere bruksnummer 2, 5 og 19.
Da området ble en del av Oslo fikk gården Gnr 102 Bnr
946. Tangerud Øvre (Vestre) hadde også eget matrikkelnummer i Skedsmo
kommune med Gnr. 80 og Bnr 1 og 4. nå Gnr 102 Bnr 945.
Bildene viser bygging av hus for Byggholt i 2001, OBOS som bygger på den andre siden av veien har ikke kommet riktig i gang enda.
Tangerudbekken hadde også ørret, men mye av denne ørreten hadde nok rømt fra en ørretdam som lærer Andresen hadde på sin eiendom øverst i Tjonerudbakken i 1940-50 årene.
Men det var mest om vinteren dette området ble brukt mest av folk på
Høybråten og Stovner. Men nå ble ikke Stovnerunger født med ski på
beina heller, så ungene skulle i tidlig alder begynne på skiskole. Så onsdag
ettermiddag stavet en flokk oppover mot jordene ved Tangerud, iført nikkers og
et par
beksømstøvler som var to nummer for
store.
Det ble alltid anskaffet klær og fottøy som ungene kunne vokse i, så for å kompensere for størrelsen på støvlene var en som regel iført to par raggsokker på bena.
I bukselomma lå skismøringen som på den tiden mest besto av en stump med stearinlys. For å kompensere for litt bakglatte ski, gikk en boks med Bratlies tjæreblanding på omgang.
Tangerudjordene var brukt til skiskoler i mange år, og det er nok en god del av de som er voksne i dag som lærte sine skiferdigheter på denne skiskolen, som ble drevet av Høybråten og Stovner idrettslag.