Vareknappheten begynte å bli stadig mer merkbar, og det grep sterkt inn i folks hverdag. Det var rasjonering på alt, og alle hadde fått rasjoneringskort, men det hendte ofte at det ikke var noe å få kjøpt allikevel. Vareknapphet og matmangel var verst i byene, de som bodde utenbys som på Stovner, hadde mulighet for å dyrke grønnsaker og poteter i hagene sine, og mange hadde plass til å ale opp griser i uthuset.
På de store hageflekkene som folk på Stovner hadde var det god anledning til å dyrke poteter og grønnsaker. Det ble etter hvert lite mat å få kjøpt i butikkene, og det som var å få kjøpt ble solgt mot merker i rasjoneringskupongene. De store hagene på 2-3 mål som folk på Stovner hadde, ble dyrket opp til siste kvadratmeter med poteter og grønnsaker.
Noen dyrket også tobakksplanter som var verd sin vekt i gull etter at tobakkshungrige folk ikke fikk kjøpt tobakk lenger. Disse tobakksplantene ble tørket og blandet i en spesiell tobakkssaus som luktet riktig ille, og ille luktet det også når denne tobakken ble røkt.
Kunstgjødsel var vanskelig å få tak i, men Stovner vel ordnet hvert år med søknader om tillatelse til kjøp av kunstgjødsel og sørget også for innkjøp og fordeling. Velet tok også på seg arbeidet med fellesinnkjøp av planter etter forhåndsbestilling fra medlemmene.
Når sommeren var på hell kunne Stovnerfolk begynne å høste av markens grøde som etter hvert fristet med sin modenhet i hagene bortover. Men det hendte at det var andre som også ble fristet og gikk på tyveritokter i mørke høstnetter. Høsten år 1943 ble en vanskelig høst i så måte fordi det den høsten var en stor mangel på poteter. Og når folk på Stovner risikerte å bli ribbet for det de hadde strevet med hele sommeren ble de fort enige om å organisere vakthold. Det ble satt opp vaktlister der folk patruljerte to og to sammen der natten var delt i to skift. I alt gikk det seks menn på vakt av gangen så det ble mye nattesøvn som gikk tapt..
Allerede den første natten etter at vaktene begynte sine patruljer ble den første tyven tatt på fersk gjerning. Det vakte en viss skadefryd da det viste seg at gjerningsmannen var medlem av nasjonal samling dette nye "statsbærende" partiet. Det ryktes fort at Stovner folk gikk vakter så det ble mindre av slike ting etter hvert.
En mørk høstkveld var tyskerne ute på en razzia til et hus på Stovner, de var ute etter en mann som var en av disse urokråkene som hadde forstyrret den nye nasjonalsosialistiske ordningen. Men denne mannen var ikke hjemme og for ikke å komme helt tomhendt tilbake til Victoria terrasse arresterte tyskerne i stedet to potetvakter som gikk ute på vakt. Årsaken for dette var at disse hadde glemt legitimasjonskortene sine hjemme da de gikk på vakt. De to vaktene ble kjørt rett til Victoria terrasse hvor herrefolket innledet samtaler i velkjent stil, for deretter å gi dem et opphold i arresten.
Formannen i Stovner vel på den tiden Bjørnulf Bjørnsen, måtte selv reise ned for å gjøre et forsøk på få disse vaktene ut
igjen. Da han kom til gaten utenfor Victoria terrasse ble Bjørnsen stående litt på fortauet for å tenke igjennom hvordan han skulle gripe saken an. Folk som står og
tenker var tyskerne lite begeistret for, så han ble raskt observert og pågrepet. Men etter en god del parlamentering fikk han redegjort for forholdet, og deretter ble Bjørnsen og
de to potetvaktene sluppet fri.