Stovner vel kjøpte først en tomt et annet sted i Fjellstuveien året 1940, som i krigsårene ble brukt til dyrking av poteter og grønnsaker. Det ble under krigen også foreslått å bygge grunnmur på denne tomten som en start for et fremtidig velhus, og i mellomtiden kunne den fungere som potetkjeller for medlemmene. Men denne tomten var etter en nøktern vurdering ikke så egnet for et velhus allikevel, så vellet begynte å se etter en annen tomt som var mer egnet.
En ny tomt hadde de hatt i kikkerten lenge, faktisk helt siden år 1930, men økonomi og andre forhold hadde gjort at det ikke var mulig med noe kjøp på det tidspunkt. Året 1946 kjøpte Stovner vel gnr. 102 bnr 90 som har adresse til Stovnerveien 4, samtidig som den gamle tomten ble solgt. Også denne nye tomten ble stående ubebygd, da fremføring av vann- og kloakk i dette området ikke var ferdig før år 1967.
I mellomtiden hadde Oslo kommune kommet med tilbud til vellet om enda en tomt, da kommunen hadde sett at denne tomten ved Stovnerbrua også var lite egnet til forsamlingshus. Tilbudet gjaldt gnr. 102 bnr. 509, en tomt som lå på hjørnet av Stovnerbakken og Fjellstuveien, og som lå midt i sentrum av velets virkeområde. Stovner vel besluttet å takke ja til å bygsle denne tomten, og kontrakt ble inngått med Oslo kommune gjeldende fra 1. januar 1957.
Tomten ved Stovnerbrua var også uegnet til boligtomt, så Stovner vel startet året 1961 arbeidet med å få regulert denne tomten til annet formål. Det er nærliggende å tro at Stovner vel gikk noe på akkord med sitt syn på trafikk og miljø, da vellet foreslo tomten som i år 1945 var regulert til lekeplass, bli omregulert til et areal for bensinstasjon, men det var flere forhold som må ha ligget til grunn for velles avgjørelse.
Økonomien hos folk hadde nå kommet seg på fote igjen etter tjue magre år, det hadde vært rasjonering på kjøp av biler frem til ett år tidligere, men nå begynte nye biler å rulle på veiene også på Stovner. Og det var også et faktum at den nærmeste bensinstasjonen var en liten Shellstasjon som lå ved det tidligere Grorud torg, en plass som lå ved Trondheimsveien, som også ble offer for utviklingen. Men det hadde vært mulig å kjøpe bensin i dette området tidligere også, da kjøpmann Thor Haug solgte bensin fra en enkel håndpumpe av den typen med et stort måleglass på toppen.
Stovner vel fikk et godt tilbud fra A/S Norske Shell som ville kjøpe tomten hvis reguleringen gikk i orden. Det var vel også ventet at de nærmeste naboene protesterte på dette reguleringsforslaget, noe de også gjorde, men etter en lang saksbehandlingstid var tomten ferdig regulert og ble solgt til A/S Norske Shell i mai 1969 for kr 100 000, som ble plassert i byggefondet til Stovner vel. En ny bensinstasjon ble deretter oppført på tomten ved Stovnerbrua.
I år 1971 hadde Stovner vel et byggefond på 136 000 kroner og det forelå en approbert tegning til et velhus på den nye velhustomten, byggekostnadene var anslått til ca. 1,2 mill. kroner. Et lånetilsagn fra kommunen lot det seg ikke gjøre å få på det tidspunktet for nå var planene for det nye Stovnersenteret godt i gang.
Boligrådmannen som var rette kommunale etat for slike saker ville heller satse på et større samfunnshus i dette senteret, som etter hans mening ville dekke behovet for forsamlingshus i distriktet. Dessuten forelå det også planer om et nytt samfunnshus på Haugenstua, planer som foreløpig ikke var ferdig behandlet.
Det ble en resultatløs leting hos de forskjellige kommunale og statlige etater gjennom flere år for om mulig å få hjelp til finansieringen. Høsten
år 1973 tok velhusplanene en ny og uventet vending da Stovner vel fikk et tilbud fra Skolesjefen om å overta gratis en skolepaviljong på 260 kvadratmeter som da sto ledig på
en tomt ved Groruddalen ungdomsskole, utgifter til riving og flytting måtte betales av vellet.
På et ekstraordinært årsmøte den 22. november 1973 fikk styret fullmakt til å akseptere dette tilbudet, og kontrakt ble undertegnet med Oslo kommune
Byggedirektøren, der Stovner vel forpliktet seg til å fjerne huset innen 15. august 1974. Dermed var starten for oppføring av nytt velhus begynt. Den stadig arbeidende
velhuskomiteen ble forsterket, og vellet fikk tilbud om gratis arkitekthjelp fra arkitekt Tore Lange og fra velets mange medlemmer som var håndverkere.
Etter at den første begeistringen hadde gitt seg, var det klart at vellet ville få problemer med selve driften hvis ikke kommunen var villige til å støtte prosjektet. Men kommunen var ikke villig til å gi annet enn en årlig driftsstøtte på 25 000 kroner, noe som alle vel- og samfunnshus var berettiget til, her måtte det andre løsninger til. Da det etter forhandlinger ble oppnådd avtale med Oslo helseråd om etablering av et helse- og sosialsenter i velhuset begynte det å ordne seg for driftsbudsjettet. ABC-bank (sparebanken NOR) innvilget byggelån og de var da også behjelpelig med den etterfølgende finansieringen.
Men Stovner vel sto overfor en stor utfordring i årene som skulle komme med å få endene til å møtes.