Lavadelige titler

I Storbritannia tiltales en knight Sir, og tituleres dette i brev og tale. For eksempel: Sir John. Dette er uavhengig om han er Knight Bachelor (uten ordenstilknytning), eller om han er Knight Commander eller Knight Grand Cross i en britisk orden. Tilsvarende for kvinner er Dame. Baronet er en britisk spesialitet, denne tituleres som en knight, men rangerer høyere enn alle knights. Og tittelen er arvelig på mannsiden. I Skottland er en baron lavadelig, og tituleres laird, om han ikke har en annen tittel. Han kommer etter en knight i rang.

Adelskap arves kun gjennom ens egen slekt, og altså ikke gjennom kognatisk avstamning. Kvinner som tilhører betitlede adelsslekter får ofte titler ved fødselen. De beholder disse til de eventuelt gifter seg, mens deres egne barns eventuelle adelige status og tittel vil være avhengig av barnets far. En kvinne kan, i motsetning til menn, gifte seg til adelskap (fordi slektstilhørigheten og dermed adelskapet følger mannen). 

  I Tyskland kalles en fyrstes hustru fyrstinne. Fyrstens døtre kalles derimot prinsesser. I Danmark kalles en greves hustru grevinne. En greves døtre kalles derimot komtesser. En barons døtre kalles baronesser. 

Enkelte grevelige slekter har sitt adelspatent fastsatt slik at kun slektens hovedmann er greve, yngre medlemmer av slekten baroner.

Kvinner som ikke selv er døtre av en greve, men av et yngre medlem av slekten (en baron) kalles baronesser. En barons hustru kalles også baronesse. I Tyskland benytter baroners hustruer tittelen Baronin, for friherrers hustruer Freifrau. Døtrene kalles Baronesse eller Freiherrin.

Danmark. 

De danske titler lensgreve og lensbaron kan ikke uten videre innordnes i dette systemet. Titlene betyr at innehaveren har fått tildelt et len av kongen, i motsetning til de som kun er titulære grever eller baroner. I Danmark er adelen ikke avskaffet, bare dens forrettigheter i 1849, så titlene er det eneste som finnes. I Danmark bruker greves døtre tittelen komtesse.  

Spania. 

Spanske titler kan være av Kastilja, Katalonia, hele Kongeriket eller Grandee av 1., 2. eller 3.klasse. Disse Grandeer kan være ubetitlet. Og en ubetitlet Grandee er alltid av høyere rang enn en kastiliansk, katalonsk, eller adelsmann av kongeriket, selv om denne skulle være hertug. Dette gjelder uansett klasse på Grandeen. Riddere kalles i Spania hidalgos. 

Italia.

I Italia er adelen avskaffet, men det finnes byadelskap, landskapsadelskap, savoyisk adelskap, Siciliansk adelskap. Disse titlene er nå en del av navnet. 

Tyskland og Østerrike.

I Tyskland og Østerrike er adelens formelle stilling avskaffet, titler er nå en del av etternavnet i Tyskland og fullstandig avskaffet i Østerrike. Man regner riksadelskap, provinsadelskap og andre, og høyadelen har titler som fyrste, prins, erkehertug, markgreve osv. Adelen er tallrik og har stor sosial betydning i Tyskland og, hvis kjennelig, også i Østerrike. 

Frankrike. 

I Frankrike er adelen avskaffet, og hvem som helst kan kalle seg hva som helst, men det fantes to hovedformer for adelskap: l´ancient regime, og Regime Napoleon. Benelux-landene. I Belgia, Luxemburg og Nederland finnes fortsatt, som i Spania og Storbritannia, adel og adling. 

Sverige.

I Sverige forsvant adelens politiske rettigheter i 1866, adling ble opphevet i 1974 (dog ble den siste adelsmann adlet i 1902), og de siste forrettigheter i 2003 (dog var disse forrettigheter ikke reelle). Så adelens status er lik den i Danmark fra 1. juli 2003. 

Norge.

I Norge ble adlingen avskaffet i 1814, mens alle særrettigheter (privilegier) og titler ble opphevet av Stortinget i 1821. Likevel kunne de personer som da hadde tittel, beholde disse i sin levetid dersom de ønsket det.  I praksis ble dette bare enkelte medlemmer av slekten Wedel Jarlsberg med greve- og barontittel. 

Visse særregler har vi imidlertid fortsatt i reglene som gjelder for innehaveren av Stamhuset Jarlsberg, bl.a. i en særlov av 4.7.1927 nr 11 (arvefølgen), samt i skatteloven av 26.3.1999 nr 14 § 2-33 (2) med skattlegging av besitteren av stamhuset som om vedkommende forpaktet eiendommen. 

Finland.

Finland. I Finland ble adelens politiske makt avskaffet 1905, adlingen 1918 (siste adling 1912), og forrettighetene opphevet samme år. Titlene kan brukes, som i Sverige og Danmark.

Et eksempel på dette er Ernst August Prinz von Hannover. Et annet eksempel er Karl-Theodor Maria Nikolaus Johann Jacob Phillipp og Franz Joseph Sylvester Freiherr von und zu Guttenberg, som er tidligere næringsminister i Tyskland.  Det samme gjelder i Norge, en utenlandsk adelstittel blir akseptert ved Det Kongelige Hoff, mens nordmenns eventuelle adelige titler ikke blir anerkjent.