veitrasé av Trondheimsveien fra Grorud til
Christiania i de gamle tråkkene etter den Bergenske kongeveien. "Den Bergenske kongevei" ble fra år 1762 bygget for å erstatte den gamle Folkeveien ut fra Christiania. Men denne veien fulgte en annen trasé enn Den Trondhjemske kongevei ut av Oslo. Veien fulgte Lakkegata forbi Lakkegården (Tøyen), før den fulgte en tilnærmet trasé nordover lik den nåværende Trondheimsvei til Grorud.
Den fortsatte Bergensveiens nåværende trasé forbi Steinbruvannet til Skytta i Nittedal, og videre over Hadeland for der å følge et gammelt tråkk vestover til Bergen.
Bergensveien som farbar vei blir ikke nevnt
før fra år 1798, og veien nevnes da som veien over Bjøraasen.
Det er noe usikkert når dette skjedde. Antakelig først på
1700-tallet, men da videre på ny veitrasé av Trondheimsveien fra Grorud til
Christiania i de gamle tråkkene etter den Bergenske kongeveien.
Bergensveien var nå mye brukt av lasskjørerne fra Hadeland, som også her hadde en lang og bratt stigning fra Grorud og opp til Steinbruvannet.
Kjørekarer og hester kunne der hvile ut, før de igjen kunne begi seg videre på dette platået med små og store vann på begge sider av veien.
Bildet over til venstre viser Trondheimsveien og Grorud torg omkring år 1910. "Den Bergenske kongevei" ble fra år 1762 bygget for å erstatte den gamle Folkeveien ut fra Christiania. Men denne veien fulgte en annen trasé enn Den Trondhjemske kongevei ut av Oslo.
Veien fulgte Lakkegata forbi Lakkegården (Tøyen), før
den fulgte en tilnærmet t
rasé nordover
sammen med den nåværende Trondheimsvei til
Grorud.
Kongeveien fortsatte Bergensveiens nåværende trasé forbi Steinbruvannet og frem til Skytta i Nittedal.
Og derfra videre over Hadeland for der å følge et gammelt tråkk vestover til Bergen.
Bildet til over til venstre viser Bergensveien der Grorud senter ligger til venstre og Bussterminalen på høyre side i dag.
Nedstigningen ned til Skytta var bratt og det var derfor en stor risiko å begi seg nedover disse bakkene på isete veier.
Denne veien er fortsatt en fin turvei, og oppover lia fra Skytta kan folk fortsatt benytte en imponerende tørrsteinsmur, som er et minne fra datidens veibygging.
