Danmarks grunnlov (offisielt dansk navn: Danmarks Riges Grundlov) ble underskrevet i sin opprinnelige form 5. juni 1849 av Frederik VII. Denne datoen markerte dermed Danmarks overgang fra enevelde til konstitusjonelt monarki.

Siden er grunnloven blitt revidert i 1866, 1915 og 1953.

• I 1866 bidro nederlaget i 1864 til en innstramning av valgreglene til Landstinget, noe som førte til en lammelse av lovgivningsarbeidet og dermed til provisoriske lover.
• I 1915 ble innstramningen fra 1866 endret, og kvinner fikk stemmerett. Samtidig ble det innført et krav om at 45 % av de stemmeberettigede måtte stemme for eventuelle nye endringer av grunnloven. Det gjorde blant annet at Thorvald Stauning ikke fikk gjennomført en grunnlovsendring i 1939, selv om 966 000 stemte for, og 86 000 mot. Det manglet bare 11 762 ja-stemmer for å få gjennomført endringen.
• I 1953 ble Landstinget avskaffet. Samtidig ble tronfølgeloven endret slik at det ble innført kvinnelig arverett til tronen. Menn skulle imidlertid fremdeles ha førsterett til tronen. Kravet om at det måtte være minst 45 % tilslutning for en endring av grunnloven ble satt ned til 40 %.

Det er gjort relativt få endringer av den danske grunnloven. Det skyldes at grunnloven ikke inneholder særlig detaljerte regler for de enkelte områdene, men i stor grad henviser til at disse skal «ordnes ved lov». Et eksempel på dette er bestemmelsen om avholdelse av valg til Folketinget. Grunnlovens uendrede utseende over en lang periode skyldes imidlertid også at det er ganske vanskelig å endre den, noe som fremgår av dens § 88.

Ved lesning av Grunnloven er det viktig at kongen leses som regjeringen, fordi monarken kun har en symbolske status.