Visst var det tjuveknekter og drapsmenn i bygdene før i tiden også, spesielt på midten av 1600-tallet da tredveårskrigen raste som verst, der soldater rømte fra tjenesten og begynte å røve langs landeveien i stedet. Den mest kjente forbrytelsen på 1600-tallet i vårt nærområde må ha vært mordbrannen hos Lauritz Skomaker som drev skjenkestue på Leirdal, på en plass tett ved jordbroen til Gamle Strømsvei.
H. O. Christophersen skriver i sin bok, Fra allfar og kongevei: - En tyveknekt fra Hakadal, Tollef Gudmundssøn Mork, som tidligere hadde frosset av seg begge føttene i Christiania rådstuearrest, kom en sur novemberkveld i år 1647 hinkende ned veien fra Gjelleråsen.
Ved en av Stovnergårdene møtte han en kar som ga seg ut for å være selve Jens Holgerssøn, som var føreren for den største tyvebande i byens omegn. Jens var tater og opererte mest sammen med en som het Andreas Kasperssøn. Tollef og Jens dro sammen ned til Leirdal hvor de slo seg ned i en låve tett ved plassen Jordbroen.
På denne plassen bodde Lauritz Skomaker, som var både skjenkevert og heler. Han hadde kone og to barn. De to tyveknektene ble enige om å bryte seg inn i skjenkestuen og stjele klær og penger. Men det viste seg at Lauritz ikke var hjemme, men det var kona og begge barna som alle tre ble drept av Jens med knivstikk.
Deretter satte de fyr på huset for å skjule forbrytelsen. De to ransmennene skilte lag ved Lindebergsbekken, men Tollef som var dårlig til bens ble fakket ganske snart, Jens ble tatt sammen med kompisen Anders Kasperssøn på Hadeland noen uker senere. Dermed var det slutt på denne bandens meritter i våre trakter.