Et trekantet areal mellom Jorines vei, Fossumveien og Østre Aker vei lå der uten at noen hadde noen planer om å gjøre noe med dette arealet. Mest ble det bruk til dumping av hageavfall og lufting av hunder. Og arealet begynte å vokse til med småtrær og alt så ut til å være normalt.
Beboerne hadde funnet ut at arealet var regulert til bensinstasjon, men med alle de bensinstasjonene som nå hadde vokst opp i nærheten, trodde folk at sannsynligheten for enda en bensinstasjon i dette området var mikroskopiske. Så arealet hadde ingen annet formål enn å være et grønt område, og folk var fornøyd med det.
Men det var i ferd med å skje ting på Etterstad ved årsskiftet 1985/86, for Vålerengatunnelen skulle bygges og E6 skulle utvides. Og der veien skulle bygges lå det noen fabrikker og disse fabrikkene måtte Oslo kommune skaffe en alternativ tomt til. Og det tok ikke lang tid før noen i kommunen hadde funnet ut at tomten ved Jorines vei var ideell som ny adresse for fiskematfabrikken Norfrost. En virksomhet som skulle få store støyende vifter på taket på den nye adressen for å luft ut matos og annet som oppstå under produksjonen.
Men aller verst var at virksomheten daglig tok i mot frysetrailere fra alle de steder i Norges land som leverer fisk. De som var litt "oppegående" i bydelen så klart for seg hvilke dimensjoner en egentlig snakket om, og de så også for seg store lastebiler med fryseaggregater som sto parkert i Jorines vei og Smiuveien om morgenen etter å ha kommet på plass i løpet av natta. Og lukten fra selve produksjonen ville ligge over rekkehusene i Smiuveien og Stigenga. Denne saken hadde vært drøftet mellom Stovner vel og Oslo Næringsselskap allerede på våren 1985, men velet fikk en forståelse av at saken ikke ville bli fremmet på grunn av den sterke motstanden mot industrivirksomhet i området.
De ellers så sindige beboerne i Smiuveien og Stigenga gikk rundt i sjokk i flere timer, før sjokket gikk over i rettferdig harme. Lokalpolitikerne på Stovner ble nedringt av sinte beboere. Og oppstyret ble også registrert av mediene, og denne gangen helt ned til riksavisen Aftenposten, som på sin side fant saken interessant nok til å bli dekket i morgenavisen. Men i motsetning til sykehjemssaken var dette en sak som måtte løses i løpet av noen dager og timer disse dagene i januar 1986, for her var en sak som kunne får store konsekvenser for mange beboere i ferd med å bli avgjort på kammerset.
Industrien måtte flytte og det hastet derfor med å sette i gang ny bygging. Et enstemmig bydelsutvalg var enige om at noe industri på denne tomten ville de ikke ha, og de neste dagene ble brukt til møter med de respektive partiers bystyregruppe. Det må ha blitt utført godt politisk håndverk av bydelens politikere, for kommunen fant andre tomter et annet sted i Oslo for de som måtte flytte fra Vålerenga.
Planting av trær, farlig for barn.....
Bydelsutvalget sendte deretter en sak til byplankontoret hvor det ble bedt om at denne tomten ble omregulert til friareal og beplantet med tett skog. Bydelsutvalget ønsket ikke flere utspill om industri på denne tomten, for til tross for den første saken kom det noen følere litt senere om bygging på denne tomten. Den opprinnelige reguleringen på tomten som går ut på at det kan bygges en bensinstasjon der, var heller ikke interessant for noen i bydelsutvalget.
Etter en stund kom det et noe "bedrevitende" brev fra Park og idrettsvesenet hvor de sterkt fraråder at det ble plantet skog i dette området, da en slik skog kunne være fristende for barn. Og Park- og idrettsvesenet var opprinnelig bekymret for at barna kunne bli fristet til å ta seg over Jorines vei til denne skogen og bli påkjørt, så det ble ikke noe omregulering til friareal. Området kan derfor fortsatt bli tatt i bruk til det tomta opprinnelig var regulert til en bensinstasjon, for Oslo kommune har ikke glemt at denne tomten ligger der klar til å bli solgt hvis noen vil kjøpe.
Så sent som i september år 1996 har Etat for eiendom og utbygging gitt signaler om at de ønsker at denne tomten legges ut for salg, for alle små og store salgsinntekter gjør godt i en slunken kommunekasse. Hvordan disse ungene som kommunen er så bekymret for, skal unngå å bli fristet til å oppsøke en bensinstasjon som i dag har et assortert utvalg av godterier ville Park- og idrettsvesenet den gang gi noe svar på. Som svar på disse nye signalene har bydelen igjen satt tommelen ned for en slik utvikling på tomten.
Borettslagene i nærheten protesterte igjen heftig på et slikt salg, og Bydelsutvalget har igjen bedt Plan- og bygningsetaten om en ny vurdering av denne tomten slik at den nå kan forbli det den er, et grøntområde inne i blant asfalt og biltrafikk. Om noen unger skulle driste seg til å krysse Jorines vei der det er fotgjengeroverganger og lyskryss, til dette farlige grønne område, må vel bare tas som en kalkulert risiko.
Men vi må bare konstatere at kommunen mener at salg av hamburgere og andre godsaker er mindre fristende for barn enn en tett skog. Så i mai 2002 sender McDonaldkjeden inn byggesøknad for en restaurant på ca 300 kvadratmeter i dette området som er så farlig for barn. Men etter kraftige protester ble planene stanset. Området kjøpt tilbake av kommunen og regulert til friareale.