Skolebespisningen besto i sin opprinnelige form av varm mat til trengende elever. Denne form for bespisning var vanlig på en del skoler frem til 1930-årene. Skolestyret i Aker ga i år 1926 ut et direktiv om utdeling av melk og havregryn til underernærte barn, og havregrøt var da en rett som ble hyppig servert.
På Høybråten var det omtrent en tredjedel av skolens 320 elever som fikk denne tildelingen. I år 1932 ble Oslofrokosten innført på skolene i Oslo, dette innebar at ungene hver dag skulle få utlevert 1/3 liter helmelk, en skonrok/knekkebrød med pålegg og grovt brød med ost. I tillegg fikk ungene utlevert en rå gulrot eller et halvt eple eller appelsin.
Nå ble det ikke noen Oslofrokost på Høybråten skole før fra 1. april 1949, da Aker kommune ikke hadde denne ordningen, i mellomtiden måtte elevene spise sin medbrakte matpakke i skolegården, med det lille utvalget av pålegg som var å få tak i. Drikke hadde de fått med hjemme i fra på en flaske, og det var ofte saft på disse flaskene, for melken kunne lett bli sur hvis det var varmt i været.
Pultost var vanlig å ha på maten, og pultosten var noe som ble laget hjemme. Det var ikke noen heksekunst å koke opp sur melk og siden presse ostemassen gjennom et klede og bare ha i litt salt, og karve kunne en plukke ute. Råstoffet som består av sur melk var ofte en godt tilgjengelig ingrediens i de tider, da folk ikke hadde kjøleskap. Melkeflaskene ble plassert i det kaldeste hjørnet i kjelleren, men det gikk allikevel ikke mange dagene om sommeren før melken var sur.
Men så kom skolefrokosten i gang og elevene fikk egen spisesal. Maten smakte godt og ungene fikk spise seg gode og mette. Melken ble servert på melkeflasker som ungene også drakk fra, men først måtte de bearbeide den fløteklumpen som alltid tettet til flaskehalsen. Homogenisert melk som selges i dag fantes ikke, så ungene måtte svelge ned denne klumpen. Prøvde de på noe annet var "bessa" der og skjente på synderen. Det var som regel en kvinne som hadde ansvaret for skolebespisningen og hun ble kalt "bessa".
Ikke at denne melkeklumpen smakte direkte vondt, men den smakte ikke godt heller, det var verre med den obligatoriske dosen med tran. Den flate grønne flaska med tran sto i hjørnet ved vinduet i klasserommet hvor en spiseskje tran måtte inntas av elevene hver dag under nøye oppsyn av læreren, en medbrakt spiseskje var derfor obligatorisk å ha liggende i skoleranselen.