Så langt har beliggenheten av Herebratta og Skårødegården ikke vært kjent. Lenge har en trodd at Herebratta var en del av forsvarsverket rundt Gjelleråsen skanse. Kilden til de nye informasjoner er et militærkart som har vært ettersøkt i mange år.
Kartet, Accurate Charte, fra 1717, har
kastet nytt lys og gitt oss en interessant viten om beliggenheten av forsvarsverkene i Groruddalen spesielt. Studier viser at
Herebratta må ha ligget ved en lite kjent vintervei fra Røykås over Visperud
til Høybråten/Karihaugen og videre inn mot Christiania. Denne veien er kalt
Masteveien etter datidens bruk, nemlig å kjøre fram langt tømmer.
Herebratta skanse hadde en lang forhugning hvor det trolig var anlagt herrebråter
(trær som er felt med toppene i antatt retning for fiendefremrykking) som førstelinjeforsvar.
Litt lenger syd og noe høyere i terrenget lå selve skansen. På kartet er den
vist anlagt med et palisadeverk som på Bakås. Men det ikke inntegnet
noen bygningsmessige installasjoner. Det kan henge sammen med at soldatene lå i
ren bivuakk og offiserene ble innlosjert på de nærliggende gårdene. Skansene
skulle jo bare være bemannet i krisetider.
Skansene fikk ikke noen lang levetid. De ble bygd en gang i
perioden fra 1709. De har bare vært fast bemannet én gang, og det var fra mars
måned 1716 og ut april måned samme år. De var innblandet i kamper kun to
ganger. Det var under rekognoseringen til Karl XII i mars måned før han angrep
Christiania og i april samme år da han hadde en straffeekspedisjon mot bøndene,
da de ikke betalte kontribusjoner til kongen. Bakås skanser ble da brent og
revet.
Kilde Jan Lillejord